Victor Vasarely

Født Gyozo Vasarhelyi 9. april 1906 i Pecs, Ungarn, studerte han kort medisin før han vendte seg til kunst. I 1928 begynte han ved Sandor Bortnyiks Muhely Academy i Budapest, en privatskole modellert etter Bauhaus-pensumet som la vekt på anvendt grafikk og typografisk design. Treningen satte et varig preg. Da Vasarely flyttet til Paris i 1930, bar han med seg Bauhaus-troen på at kunst og design ikke var separate disipliner, men uttrykk for den samme kreative impulsen.

Hans tidlige parisiske arbeid befant seg i grenselandet mellom illustrasjon og billedkunst. Zebra, ferdigstilt i 1937, regnes nå bredt som et av de første ekte Op Art-verkene. Dens sammenlåsende svarte og hvite kurver skaper en dyreform som ser ut til å pulsere og skifte foran seerens øyne. Men det ville ta et tiår til før Vasarely fullt ut forpliktet seg til abstraksjon. Et opphold på den bretonske øya Belle-Ile i 1947 viste seg å være avgjørende. De elliptiske formene av småstein og skjell på stranden førte ham mot et vokabular av organiske geometriske former. Sommerbesøk i den provensalske landsbyen Gordes, som startet i 1948, la til en annen innflytelse. Den kubiske arkitekturen til husene i åssiden inspirerte det som ble kjent som hans Gordes-Cristal-periode, definert av kantete, krystallinske komposisjoner.

På midten av 1950-tallet hadde Vasarely utviklet den systematiske tilnærmingen som skulle gjøre ham berømt. Han jobbet med det han kalte "plastiske enheter", par av geometriske former og farger som kunne kombineres, omarrangeres og skaleres for å produsere visuell vibrasjon og romlig tvetydighet. Hans malerier, serigrafier og tepper skapte illusjonen av tredimensjonale overflater som bulte, trakk seg tilbake eller roterte på flate plan. Effekten var både vitenskapelig og visceral.

Utstillingen "The Responsive Eye" i 1965 ved Museum of Modern Art i New York brakte Op Art til et massemarked, og Vasarely var dens sentrale figur. Anerkjennelsen fulgte raskt. Han mottok Guggenheim-prisen i 1964, Gullmedaljen ved Milano Triennale, og ble utnevnt til Chevalier de la Legion d'honneur i 1970. Han åpnet et museum i Chateau de Gordes i 1970, og i 1976 innviet han Fondation Vasarely i Aix-en-Provence, en spesialbygd struktur som huser 42 monumentale verk i syv sekskantede rom. Et museum i hjembyen Pecs åpnet samme år.

Vasarely fortsatte å jobbe inn på 1990-tallet. Han døde i Paris 15. mars 1997, 90 år gammel. Verkene hans er representert ved Museum of Modern Art i New York, Tate i London, Guggenheim, Art Institute of Chicago og Peggy Guggenheim Collection i Venezia, blant mange andre.

På det nordiske auksjonsmarkedet dukker Vasarelys trykk og multipler opp med jevn frekvens, med over 120 objekter registrert hos auksjonshus som Bukowskis Stockholm, Stockholms Auktionsverk Magasin 5 og Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo. Serigrafier og fargelitografier utgjør hoveddelen av tilgjengelige verk, med priser som vanligvis varierer fra 3 000 til 9 600 NOK. Hans verk Fille Fleur oppnådde 9 600 NOK, mens komposisjoner solgt hos Grev Wedels Plass har hentet mellom 6 000 og 6 600 NOK.