Tor Hoff

Hoff ble født 13. november 1925 og vokste opp i Norges etterkrigskunstscene på et av dens mest omstridte tidspunkter. Han begynte studiene ved Bjarne Engebrets malerskole i 1942, og overførte deretter til Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han krysset veier med Odd Tandberg, Gunnar S. Gundersen og Ludvig Eikaas. Disse fire skulle danne kjernen i en løs krets senere kalt 'Dodsgjengen' – en gjeng unge kunstnere som offentlig utfordret den konservative figurative ortodoksien som fortsatt var dominerende i norsk akademisk liv. I 1947, bare 22 år gammel, var Hoff medforfatter av et protestbrev som siden har blitt lest som et norsk modernistisk manifest.

Til tross for dette tidlige engasjementet for abstraksjon, fulgte Hoff i utgangspunktet en resolutt figurativ vei gjennom 1950-tallet. Han debuterte på Galleri Per i Oslo i 1952 med små blekktegninger av kvinnelige nakenstudier – intime, teknisk sikre verk som vakte reell kritisk oppmerksomhet. Gjennom tiåret fortsatte han å male ekspressive figurstudier og portretter, og testet hva representativ tegning kunne romme. Først i det neste tiåret tok han sitt definitive skritt, og ga opp representasjon for å konsentrere seg om kollasjene som skulle definere hans ettermæle.

Hoff og Eikaas foretok en formende tur til København på slutten av 1940-tallet, og absorberte innflytelsen fra danske modernister som Egill Jacobsen, Carl-Henning Pedersen og Richard Mortensen – skikkelser som hadde båret fakkelen for europeisk abstraksjon gjennom den tyske okkupasjonen. Det møtet festet seg et sted i Hoff, selv om det ville ta år før virkningen kom fullt til syne.

På 1970-tallet hadde kollasjene gitt vei for noe mer visceralt. Papirklippgeometrien løste seg opp i eruptive organiske former som syntes å eksplodere utover fra bildeflaten, utført i farger kunstneren selv beskrev som 'uorganiske' – krasjende, skarpe kombinasjoner som nektet å være behagelige. Hans siste separatutstillinger, på Kunstnernes Hus i 1974 og på Galleri Haaken i 1976, viste dette sene verket i sin helhet. To måneder etter at Haaken-utstillingen stengte, den 19. april 1976, døde Hoff i en voldsom tragedie sammen med sin partner Berit Schjelderup. Han var 50 år gammel.

Årene siden har behandlet ham ujevnt. Standard referanseverk om norsk kunsthistorie utelater ham i stor grad, og et essay i Kunstkritikk om hans ettermæle beskrev ham rett og slett som en 'glemt modernist'. Likevel kom verkene hans inn i betydelige offentlige samlinger – Nasjonalmuseet, Munchmuseet og Trondheim Kunstmuseum blant dem – og periodiske nyvurderinger har forsøkt å gjenopprette hans plass i historien om norsk etterkrigsmaleri. På Auctionist er Hoffs 13 auksjonsframtredener registrert utelukkende gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner, huset i Oslo som spesialiserer seg på norsk moderne kunst. Hans høyeste registrerte pris er 30 000 NOK for 'Komposisjon 1948', et verk fra de figurative årene – en påminnelse om at markedet hans forblir beskjedent i forhold til hans historiske betydning.