KunstnerNorwegian
Tone Vigeland
0 aktive objekter
Født i Oslo 6. august 1938, kom Tone Vigeland fra en av Norges mest betydningsfulle kunstnerdynastier. Hennes grandonkel Gustav Vigeland skapte Frogner skulpturpark; hennes bestefar Emanuel og hennes tante Maria var malere. Vokste opp omgitt av den kreative tettheten, valgte hun en vei som skilte seg fra familiens monumentale tradisjon – hun arbeidet i det små, i kroppens skala, og brukte seks tiår på å bevise at intimitet i skala ikke er en grense for ambisjon.
Hun utdannet seg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1955 til 1957, og studerte under gullsmedene Oskar Sørensen og Sigurd Alf Eriksen. Etter endt utdanning sikret hun seg en lærlingplass ved metallverkstedet på PLUS i Fredrikstad, kooperativet som ble et laboratorium for moderne norsk kunsthåndverk. PLUS-årene, fra 1959 til 1961, fordypet henne i det skandinaviske designvokabularet – geometrisk klarhet, materialærlighet, former som ikke krevde annen utsmykning enn sin egen struktur. Hun sluttet i 1963 for å drive sitt eget verksted, og bidro dermed til å etablere det lille uavhengige verkstedet som en troverdig modell for norske gullsmeder.
Hennes tidlige arbeid fra 1960-tallet ligger tydelig innenfor den skandinaviske tradisjonen, med spor av den svenske kunstneren Torun Bülow-Hübe. Enkle halvkuler, rørsegmenter, sammenlåsende firkanter – alt sammenføyd med små usynlige ringer til smykker som beveget seg med bæreren. Øredobbene «Sling», skulpturelle løkker som snodde seg rundt øret, ble blant hennes mest anerkjente arbeider. Men Vigeland var ikke fornøyd med å forfine en formel. Gjennom 1970- og 1980-tallet beveget hun seg inn i et hardere terreng: hamrede stålspiker, sølvtråder strikket nesten som tekstil, konstruksjoner som fremkalte ringbrynje og vikingenes metallarbeid uten å sitere noen av dem. Assosiasjonene til rustning og gammelt håndverk var tiltalende for henne, selv om de ikke var utgangspunktet.
Internasjonal anerkjennelse kom med en separatutstilling på Electrum Gallery i London i 1981, et avgjørende øyeblikk for enhver kunstner-juvelér av den generasjonen. Derfra kom hennes arbeid inn i samlingene til Victoria and Albert Museum i London, Pinakothek der Moderne i München, Musée des Arts Décoratifs i Paris, MoMA i New York, Cooper Hewitt, og Museum of Fine Arts i Houston. En stor retrospektiv utstilling turnerte i 2017-2018, organisert av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Die Neue Sammlung i München, og Norsk Form – en sjelden institusjonell anerkjennelse av hvor grundig hennes karriere hadde omformet feltet.
På midten av 1990-tallet flyttet hun arbeidet utover. Spiker, stein, pianotråd, bly, stål og sølv ble materialene i veggarbeider og frittstående installasjoner som okkuperte gallerirommet i stedet for menneskekroppen. Skiftet var ikke en avvikling, men en oppskalering av den samme modulære tenkningen hun hadde anvendt på smykker: repetitive enheter, akkumulerte strukturer, spenning mellom det enkelte element og helheten.
Hun mottok Prins Eugen-medaljen i 1988, ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1996, og mottok Gullringen fra Verein für Goldschmiedekunst i Hanau i 2008. Hun døde 18. mars 2024, 85 år gammel.
På det nordiske auksjonsmarkedet sirkulerer hennes arbeid primært gjennom norske auksjonshus, der Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo håndterer flertallet av hennes opptredener på plattformen. De 11 registrerte lottene inkluderer både smykker – øredobber fra «Sling»-serien, armbånd i sterlingsølv – og verk katalogisert under fin kunst. Det høyeste registrerte salget er et sølvarmbånd til 60 000 NOK, med andre verk som omsettes i prisklassen 3 000–6 000 SEK og 2 800–5 600 NOK. Svenske auksjonshus, inkludert Stockholms Auktionsverk, Skånes Auktionsverk og Kaplans Auktioner, har også tilbudt hennes arbeid.