Stig Lindberg

I 1937 begynte Lindberg hos Gustavsberg Fabriker, det statseide keramikkverkstedet sør for Stockholm, og arbeidet under kunstnerisk leder Wilhelm Kåge. De to hadde et nært profesjonelt forhold, og da Kåge pensjonerte seg i 1949, overtok Lindberg hans stilling. I de påfølgende tre tiårene hadde han dobbeltroller som atelierkunstner og industridesigner, og produserte både håndlagde keramikk i begrenset opplag og serviser i stor skala for daglig bruk.

Hans serviser fra 1950- og 1960-tallet ble definerende produkter for svensk modernisme. Spisa Ribb (1955), med sine ribbestrikkede organiske overflater, imøtekom etterkrigstidens appetitt på funksjonell, men likevel uttrykksfull design. Berså (1960-1974), med sitt dristige bladmotiv på hvit bakgrunn, ble et av de mest solgte svenske servismønstrene på nittenhundretallet. Andre serier, Pungo (1953), Domino (1955), Terma (1955), demonstrerte hans spennvidde innen form og dekor. Ved siden av disse industrielle prosjektene laget Lindberg skulpturelle atelierarbeider, spesielt hans Veckla-vaser med sine karakteristiske foldede og plisserte overflater.

Utover keramikk designet Lindberg tekstiler for Nordiska Kompaniet, kunstglass for Kosta Boda og Holmegaard, og arbeidet omfattende som bokillustratør. Fra 1957 til 1970 var han lektor ved Konstfack, hvor han påvirket en generasjon svenske designere. Hans verk ble innlemmet i permanente samlinger ved Museum of Modern Art i New York og Art Institute of Chicago.

Lindberg forlot Gustavsberg i 1980 og etablerte et privat atelier i Italia. Han døde 7. april 1982 i San Felice Circeo, Italia, av et hjerteinfarkt.

På nordiske auksjonshus dukker Lindbergs verk opp med slående regelmessighet og markedsdybde. Berså-serviset forblir en hjørnestein i daglig samling, mens Veckla-atelierarbeidene og unike fajansverk oppnår sterkere priser. Med over 1300 utropte objekter på Auctionist representerer hans produksjon et av de bredeste og mest aktive annenhåndsmarkedene for enhver nordisk etterkrigsdesigner.