KunstnerNorwegian
Søren Steen-Johnsen
0 aktive objekter
Søren Steen-Johnsen ble født i Trondheim 7. oktober 1903, sønn av en familie med røtter i Nord-Østerdal, den vide skogkledde dalen i Øst-Norge som skulle gi motiv for noe av hans mest vedvarende arbeid. Han utdannet seg i Oslo ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole fra 1921 til 1924, under Eivind Engebretsen og Wilhelm Krogh-Fladmark, før han i 1924-25 begynte ved Axel Revolds private malerskole. Et formende år fulgte i Paris med Per Krohg (1925-26), hvoretter han returnerte til Oslo og fullførte sin formelle utdannelse ved Kunstakademiet under Revold og Wilhelm Rasmussen i 1929-30.
På 1920- og 1930-tallet arbeidet Steen-Johnsen i den sosiale realismens ånd som var kultivert av Revold og Krohg: tykt pigment, sterke tonale kontraster og motiver hentet fra arbeidslivet. Han malte tømmerplasser, havner og jernbanestasjoner i Oslo, og reiste gjentatte ganger til Nord-Østerdal, hvor han skildret slåttonn, pløying, bryllup og begravelser i lerret preget av en dyster palett og arbeidets fysiske tyngde. Dalens samfunn i Tolga og Holøydalen ga ham en slags visuell hjemmebane som han vendte tilbake til gjennom tiår.
Hans første store gjennombrudd kom med en stor separatutstilling på Kunstnernes Hus i Oslo i 1941, hvor den samlede mengden av landlig og urbant arbeid gjorde sitt fulle inntrykk. Samme år, under den tyske okkupasjonen, trakk han seg tilbake fra Oslo og flyttet med familien til en tømmerhytte i fjellene i Holøydalen. Isolasjonen utløste en stilistisk vending. Borte fra byen og fra institusjonelt malerliv, begynte han å arbeide mer direkte fra det høye fjellandskapet, og utviklet en raskere og mer atmosfærisk teknikk som lot lys og temperatur komme inn i bildet i stedet for å undertrykke dem under sosialt innhold.
En andre stor separatutstilling på Kunstnernes Hus i 1951 – bestående av 88 malerier – bekreftet skiftet. I etterkrigsarbeidet åpnet paletten seg og håndteringen ble mer flytende. Vinteren forble et sentralt motiv, men stemningen hadde endret seg: Oslo-vinterscener fra denne perioden fanger det spesielle gråblå lyset i byen før snøen, eller den bleke solen som gir knapt nok varme til å lese skygger på snødekt grunn. Han deltok på Statens Høstutstilling trettien ganger mellom 1927 og 1970, og var vikarierende professor for Axel Revold ved Kunstakademiet fra 1945 til 1956. Fra 1967 til 1972 skrev han kunstkritikk for avisen Aftenposten. Han døde i Nice 27. oktober 1979.
Steen-Johnsen er representert med ni malerier i Nasjonalmuseet i Oslo, samt i Bergen Kunstmuseum, Stavanger faste galleri og Trondheims kunstsamlinger. På plattformen Auctionist har hans 21 katalogiserte objekter alle gått gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo. Auksjonspriser i databasen reflekterer annenhåndsmarkedet for hans arbeid: det høyeste registrerte salget var 9 000 NOK for Gatearbeide, vinter (1948), etterfulgt av 6 000 NOK for Fra Oslo havn (1958). Oslo-vinter- og havnemotivene genererer sterkest interesse, i tråd med hans rykte som maler av byen i kaldt lys.