KunstnerNorwegian
Richard Warsinski
0 aktive objekter
Menneskekroppen i Ryszard Warsinskis malerier er sjelden komfortabel. Figurer dukker opp igjen på tvers av hans lerret og tegninger, men de er strukket, uskarpe, kondensert – grensen mellom person og dyr aldri helt stabil. Denne rastløse tilnærmingen til figurasjon kom til Norge fra en uventet retning: Sentraleuropeisk surrealisme båret over av en polsk immigrant som landet i Oslo i 1964 og fortsatte med å ryste en scene som fortsatt var i stor grad opptatt av abstraksjonene i den skandinaviske modernistiske mainstream.
Warsinski ble født 7. mai 1937 i Gdynia, en havneby nær Gdansk ved Østersjøkysten i Polen. Han begynte på kunstgymnaset i Gdynia som femtenåring, og fortsatte deretter med seks års studier ved Kunstakademiet i Warszawa under maleren Artur Nacht – en streng sentraleuropeisk utdanning som fordypet ham i en tradisjon for figurativ surrealisme med dype røtter i polsk og sentraleuropeisk modernisme. I sitt siste år ved akademiet møtte han Brit Fuglevaag, en norsk kunststudent på stipend. De flyttet til Norge sammen i 1964 og giftet seg.
Norge som Warsinski ankom, jobbet fortsatt med ettervirkningene av etterkrigstidens bevegelse mot abstraksjon. Hans figurative, surrealistisk-påvirkede arbeid gikk imot den dominerende strømningen, og den friksjonen var produktiv. Han debuterte på Kunstnerforbundet i 1965, samme år som han deltok i «16 debutanter fra Høstutstillingen 1965», og begynte å samle den typen tilstedeværelse i norske gruppeutstillinger og institusjonelle innkjøp som signaliserer en karriere som finner fotfeste. På 1970-tallet utviklet han en grafisk tilnærming – tette, bearbeidede overflater i gouache, tusj og olje, ofte med menneskekroppen i ulike stadier av oppløsning eller metamorfose.
Hans innflytelse på generasjonen av norske kunstnere som fulgte ham, var betydelig. Malere og tegnere som Kjell Erik Killi Olsen, Bjørn Carlsen og Knut Rose har blitt sitert som arbeider innenfor det feltet han bidro til å åpne opp – et rom der figurativ tegning ikke bare var representasjonell, men en handling av forvrengning og undersøkelse. Denne typen lateral innflytelse, som gjennomsyrer praksis snarere enn å produsere direkte etterlignere, er ofte den vanskeligste å kvantifisere og den enkleste å overse i retrospektive beretninger.
I løpet av karrieren stilte Warsinski ut bredt: Galleri Haaken (1975), Kunstnernes Hus (1978), Galleri Asur (1998), Galleri F 15 (2001), og en posthum oversikt på Henie Onstad Kunstsenter i 2003, kuratert av Hilde Morch under tittelen «ONO MATO POE TIKON – Et billedlig opprør». En påfølgende retrospektiv, «Beauty and the Beast», ble vist på Vestfossen Kunstlaboratorium. Hans arbeid ble en del av et bemerkelsesverdig utvalg offentlige samlinger: Nasjonalmuseet har 104 verk, med ytterligere samlinger ved Trondheim Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamlinger, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Telenor, Utenriksdepartementet, Den norske bank og Stortinget. Warsinski døde i Oslo 21. desember 1996.
På Auctionist kommer Warsinskis 13 auksjonsrekorder utelukkende gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner. Hans høyeste registrerte salg er 26 000 NOK for et verk med tittelen «Figur» – passende nok, siden menneskekroppen, uansett hvor fragmentert eller transformert, er det vedvarende motivet som løper gjennom hans karriere. Verk beskrevet som «Komposisjon med figurer», «To figurer» og «Kvinne og fabeldyr» antyder omfanget av den opptattheten.