KunstnerNorwegian
Rian, Johs.
4 aktive objekter
Johannes «Johs.» Rian ble født 17. mai 1891 i Overhalla, en jordbrukskommune i Nord-Trøndelag, Norge, og tilbrakte sine første 37 år med å arbeide med jorden. Beslutningen om å forlate jordbruket til fordel for maleri var verken impulsiv eller ungdommelig – det var et bevisst valg av en mann som lenge hadde spilt fiolin på fritiden og stille og rolig hadde dannet seg en visjon om hva kunst kunne utrette. I 1928 begynte han ved Den kongelige norske kunstakademi i Oslo, hvor han studerte under Axel Revold frem til 1930. Timingen var heldig: både Revold og Henrik Sørensen hadde studert direkte under Matisse i Paris, og den fauvistiske strømningen de brakte tilbake til Norge – fargens forrang, formens frigjøring fra beskrivende forpliktelse – viste seg avgjørende for Rians utvikling.
Hans tidlige verk fra 1930-tallet var forankret i norsk landskap. Malerier som «Rød høst i Flatdal» (1937) og «Fra Telemark» viser en maler som allerede orienterte seg rundt fargeforhold snarere enn topografisk nøyaktighet. Paletten er varm, mettet og emosjonelt rettet. I en notat fra 1936 skrev Rian med uvanlig forutseenhet: «Jeg spår at abstrakt maleri vil erobre hele verden.» På den tiden malte han fortsatt gjenkjennelige motiver, men bemerkningen avslører et sinn som allerede var innstilt på hvor arbeidet var på vei.
Gjennom 1940- og 1950-tallet ble Rians figurative maleri gradvis flatere og mer rytmisk organisert. Verk fra denne perioden – inkludert hans interiør fra 1945, «Kvinne i interiør», og oljen på lerret «Aktmodell i atelier» – balanserer observert virkelighet med en økende vektlegging av flate, fargefelt og billedarkitektur. Trondheim Kunstmuseum fremhever hans «Kvinne med cello» (ca. 1950) som et nøkkelverk fra den figurative perioden, og bemerker dens «stringente eksperimentering med elementer som skaper romfølelse og bevegelse» og måten fargefelt samhandler rytmisk over flaten.
Fra rundt 1960 gikk Rian helt bort fra representasjon. Farge, form, linje og flate ble de eneste materialene i maleriene hans. Hans sene abstraksjoner, bygget rundt hans foretrukne rødfarge og strukturert gjennom flate, forenklede former, regnes vidt som hans mest originale bidrag. Norges eneste representant på São Paulo-biennalen i 1967-68, hadde han da stilt ut jevnlig på Galleri Haaken i Oslo, gjennom hvis direktør Haaken Christensen han fikk kontakt med modernistiske kunstnere over hele Europa. Han hadde også stilt ut på Kunstnerforbundet i Oslo fra 1930 til 1957.
Rian ble tildelt St. Olavs Orden, ridder av første klasse, i 1978, en av Norges høyeste sivile utmerkelser, som anerkjennelse for sitt bidrag til norsk kunst. Han døde 10. desember 1981, 90 år gammel. Hans verk er representert i Nasjonalmuseet i Oslo, Museet for samtidskunst i Oslo, Bergen Billedgalleri, Trøndelag Kunstgalleri, Riksgalleriet i Stockholm, Statens Museum for Kunst i København og Nationalmuseum i Stockholm – en spredning på tvers av de nordiske kulturinstitusjonene som reflekterer bredden av hans rekkevidde.
På auksjon har Rians verk nesten utelukkende blitt håndtert gjennom Blomqvist i Oslo, som har alle de 16 verkene som for øyeblikket er registrert på Auctionist-plattformen. Det høyeste resultatet som er registrert er 60 000 NOK for «Aktmodell i atelier», noe som reflekterer sterk samlerinteresse for de figurative oljemaleriene fra hans midtre periode. Verk i olje på plate fra 1930- og 1940-tallet – inkludert Telemark- og seterlandskap – dukker også jevnlig opp og tiltrekker seg konsekvent konkurransedyktig budgivning, noe som bekrefter at maleriene hans nyter genuin markedsrespekt blant norske samlere av 1900-tallets modernisme.