KunstnerNorwegianf.1904–d.1977
Reidar Aulie
0 aktive objekter
Født i Kristiania (nå Oslo) 13. mars 1904, vokste Reidar Aulie opp i et borgerlig hjem som ga lite hint om den radikale kunstneriske veien som lå foran ham. Han studerte ved Statens Kunstakademi under Christian Krohg og Axel Revold, to malere som innpodet ham en respekt for direkte observasjon og den menneskelige figur. Etter debuten på Høstutstillingen i 1927, reiste Aulie til Paris, hvor dødsfallet til den norske kunstnerkollegaen Bjarne Ness gjorde et dypt inntrykk. Paris' bylandskap og sosiale teksturer, kombinert med senere besøk i Berlin, formet et visuelt språk forankret i narrativ historiefortelling og rå emosjonell ærlighet.
På slutten av 1920-tallet hadde Aulie forpliktet seg til å skildre livet til arbeiderklassen på Oslos østkant. Malerier som Østkantbro (1928) og Demonstrasjon (1929) hentet inspirasjon fra tysk Neue Sachlichkeit og sovjetisk sosialistisk realisme, men Aulies tilnærming var aldri strengt doktrinær. Hans palett lente seg mot dristige, kontrasterende farger, og hans figurer bar en tyngde som kom fra empati snarere enn bare ideologi. Han var en aktiv deltaker i arbeiderbevegelsen, og den involveringen matet direkte inn i komposisjonene hans, som ofte plasserte vanlige mennesker i sentrum av politiske og sosiale omveltninger.
Den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 presset Aulies arbeid inn i nytt territorium. Gjemt på en liten gård eid av svigerforeldrene i Eidsberg, malte han noen av sine viktigste bilder under krigsårene, med 1943 som hans mest produktive periode. Verk som 9. april 1940, som skildrer dagen for Nazi-invasjonen, og Morgenappell på Grini, en barsk scene av morgenoppstilling ved Grini fangeleir, bar på en følelse av levd erfaring. Han ble selv arrestert og kortvarig holdt på Grini i 1945. Da freden vendte tilbake, malte han Fri (1945), en frigjøringsscene som ble et av hans mest anerkjente lerret.
I 1950 fullførte Aulie en monumental freske i Oslo Rådhus med tittelen Arbeiderbevegelsens historie, en vidstrakt visuell krønike over den norske arbeiderbevegelsen. Oppdraget sementerte hans posisjon som en av landets fremste offentlige kunstnere. Hans senere karriere skiftet mot undervisning. Han ble professor ved Statens Kunstakademi i 1958 og fungerte som rektor der fra 1965 til sine siste år. I 1964 mottok han Prins Eugen-medaljen fra Kongen av Sverige, en æresbevisning for fremragende kunstnerisk prestasjon i hele Skandinavia. Han ble også valgt inn i Kungliga Konsthögskolan samme år.
Aulies malerier er representert i store norske samlinger, inkludert Nasjonalmuseet i Oslo, hvor verk som Fri, Dansen (1953) og På vei hjem (1965) fortsatt er utstilt. Stavanger Kunstmuseum har også flere av hans verk. Kunsten hans fortsetter å fungere som en visuell opptegnelse over Norges sosiale og politiske turbulens gjennom 1900-tallet.
På auksjonsmarkedet dukker Aulies verk jevnlig opp hos norske auksjonshus, med 107 objekter registrert på Auctionist. Flertallet, 105 partier, har gått gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, noe som reflekterer et sterkt hjemmemarked for hans produksjon. Toppresultater inkluderer Kveld i Paris til 420 000 NOK, Kaféløperen (1951) til 190 000 NOK, Gartnerens trillebår (1945) til 151 000 NOK, og Maskinrom (1930) til 130 000 NOK.