Ragnar Kraugerud

Fra slutten av 1930-tallet bosatte Kraugerud seg i et gammelt tømmerhus på Slependen, utenfor Oslo, hvor han bodde til sin død i 1987. Hans maleri «Hoggere» fra 1937 regnes bredt som hans gjennombrudd: mørke, forenklede figurer av skogsarbeidere i en skog, malingen påført i tette, lagvise strøk. Den franske maleren Georges Rouault var en spesiell rettesnor – Kraugerud delte hans interesse for tunge, svarte konturer som komprimerer former til noe nær blyglass.

Hans motivvalg var konsistent gjennom tiårene: skogsarbeidere, hester, badende, havnescener, kystliv. Figurene er aldri heroiske eller sentimentaliserte; de eksisterer i praktisk, kroppslig kontakt med omgivelsene – hugger, bader, står i grunt vann. Det som endrer seg gjennom karrieren, er håndteringen av malingen, som ble gradvis mer inkrustert og taktil. Han bygget opp overflater lag for lag til de hadde et grovt, nesten skulpturelt relieff.

Kraugerud var ikke en offentlig person. Han stilte sjelden ut, ga få intervjuer og levde stille på Slependen med liten interesse for kunstverdenens oppmerksomhet. Til tross for denne tilbakeholdenheten fant verkene hans veien til store norske institusjoner. Nasjonalmuseet har minst femten malerier av ham, inkludert «Hoggere», «Hester» og «I skogen», og hans verk kom også inn i samlingen til Moderna Museet i Stockholm – en sjelden utmerkelse for en norsk maler fra midten av århundret som i stor grad unngikk selvpromotering.

På auksjonsmarkedet dukker Kraugeruds verk primært opp gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, som står for 35 av hans 37 registrerte opptredener på Auctionist. Hans høyeste resultater samler seg rundt figurative og kystrelaterte motiver: «Badeliv» oppnådde 35 000 kr, «Mannshode» 32 000 kr, og «Havnehagen» 20 000 kr. Prisnivået er konsistent med en kunstner som har genuin samlerinteresse i Norge uten ennå å tiltrekke seg betydelig internasjonal oppmerksomhet.