KunstnerNorwegianf.1867–d.1919
Oluf Wold-Torne
0 aktive objekter
Oluf Wold-Torne ble født 7. november 1867 i Son, en liten kystby sør for Christiania (nå Oslo) i det som nå er Vestby kommune. Hans tidlige år var preget av motgang: faren, en trelasthandler, gikk konkurs og døde før Oluf ble født, og familien bosatte seg i landsbyen Holen i Akershus, der stefaren drev en landhandel. Til tross for disse beskjedne omstendighetene, førte en tydelig tegnebegavelse til at slektningene sendte ham til formell opplæring. I 1887 begynte han ved Den Kongelige Tegneskole i Christiania under Wilhelm Peters, og to år senere flyttet han til København for å studere ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, en institusjon han snart fant utilfredsstillende.
I 1890 overførte han til skolen drevet av Kristian Zahrtmann i København, et mer progressivt miljø som oppmuntret til individuell uttrykk fremfor akademisk konvensjon. Zahrtmanns krets tiltrakk seg en rekke skandinaviske malere som søkte et alternativ til både dansk akademisme og den dominerende naturalismen som da var i ferd med å gå av moten i nord. Fra Zahrtmanns skole utviklet Wold-Torne en fastere følelse for struktur og en vilje til å eksperimentere med farger, kvaliteter som ville fordype seg betydelig etter hans lange tur til Frankrike og Italia. Fra 1893 til 1896 reiste han med sin nære venn og medmaler Thorvald Erichsen, og studerte i Paris under Fernand Cormon og Alfred Philippe Roll. Det var møtet med fransk postimpresjonisme, og med Paul Cezanne spesielt, som transformerte hans palett. Der hans tidligere arbeid viste de mer jordnære tonene arvet fra skandinavisk realisme, beveget hans senere lerret seg mot lysere fargetoner, flatere romlig konstruksjon og den typen bevisst formell stringens som Cezanne hadde brakt til stilleben.
Tilbake i Norge bygde Wold-Torne en karriere som strakte seg godt utover oljemaleri. Sammen med sin kone Kristine Laache – selv maler og tekstilkunstner, og datter av biskopen i Trondheim – produserte han design for glassmalerier, brevpapir og smykker. Mellom 1907 og 1910 designet han porselen og keramikk for Porsgrund Porselænsfabrik, noe som plasserte ham blant de norske kunstnerne som brakte fin kunst-sensibilitet til industriell brukskunst i jugendstilperioden. Han hadde sin første store separatutstilling i 1899 på Høstutstillingen i Oslo, og i 1910 var han et stiftende medlem av Kunstnerforbundet, det eldste samtidsgalleriet i Oslo, sammen med Henrik Sørensen, Arne Kavli og Thorvald Erichsen. Hans deltakelse på Exposition Universelle i Paris i 1900 ga ham en bronsemedalje.
Nasjonalmuseet i Oslo har flere av hans verk, inkludert 'Kunstnerens hustru, malerinnen Kristine f. Laache' (1899), 'Hest i fjellet' (ca. 1902), 'Fajansekatten' (1907) og 'Blått badehus' (1911). Han døde i Christiania 19. mars 1919, 51 år gammel, livet avkortet før den fulle anerkjennelsen hans brukskunst og fin kunst-arbeid kunne ha gitt ham. På auksjon kommanderer hans stilleben de sterkeste prisene: 'Stilleben med asters og stokkrose' oppnådde 300 000 NOK, det klare høydepunktet blant 12 lotter indeksert gjennom auksjonshus sporet av Auctionist, langt foran 'Agna med rake 1892' til 40 000 NOK og 'Kveld 1894' til 35 000 NOK. Salg skjer nesten utelukkende gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner, med et enkelt parti hos Nyborgs Auksjoner, noe som reflekterer den konsentrerte norske samlerbasen for hans arbeid.