KunstnerFrenchf.1920–d.1999
Olivier Debré
3 aktive objekter
Vinteren 1942-1943 ble den unge Olivier Debré invitert til Picassos atelier i rue des Grands-Augustins etter at den eldre maleren hadde sett verkene hans i et galleri i Paris. Møtet gjorde ikke Debré til kubist – det drev ham videre mot sin egen form for abstraksjon, en han senere skulle beskrive som «lidenskapelig abstraksjon»: maleri som direkte inkarnasjon av følelser gjennom tegn.
Debré, født i Paris 14. april 1920 inn i en fremtredende intellektuell familie, kom inn i maleriet via en omvei. Han studerte først arkitektur under Le Corbusier ved Ecole Nationale Supérieure des Beaux-Arts i 1939, deretter historie ved Sorbonne. Under okkupasjonen sluttet han seg til den franske motstandsbevegelsen og ble tildelt Croix de Guerre. Disse årene formet en seriøsitet i hensikten som gjennomsyrer alt hans senere arbeid.
Hans maleri utover slutten av 1940-tallet og 1950-tallet utviklet et vokabular han kalte «signes-personnages» – abstrakte tegn som beholdt en spøkelsesaktig menneskelig tilstedeværelse, bearbeidet i tett, teksturert materie på store lerret. Deretter, i 1953, tok Debré en avgjørende vending. Den menneskelige figuren trakk seg tilbake og landskapet kom inn: «signes-paysages» erstattet figurative tegn, og paletten hans åpnet seg. En tur til Washington i 1959 brakte ham i kontakt med Franz Kline og Mark Rothko, noe som bekreftet de internasjonale ambisjonene i prosjektet hans, selv om han opprettholdt en distinkt fransk tilnærming til malerisk materie og overflate.
Fra midten av 1960-tallet ble Norge et gjentakende reisemål og en besettelse. Debré reiste gjentatte ganger til fjordene, og kvalitetene ved det lyset – grått, diffust, vidstrakt – mettet lerretene hans. Verk fra Oppdal, Geiranger og Lofoten sirkulerte i nordiske auksjonshaller i tiår etter hans død, et bevis på hvor dypt den geografien hadde trengt inn i hans visuelle språk. Malingspåføringen i disse verkene er flytende, nesten pustet inn på lerretet; fargefelt flyter og overlapper uten å miste sin strukturelle spenning.
Offentlige oppdrag i arkitektonisk skala kom i den siste fasen av karrieren hans. I 1987 skapte han sceneteppet for Comédie-Française i Paris; i 1989 et andre teppe for Hong Kong Opera House, bestilt av Louis Vuitton Foundation; og i 1998 et tredje for det nye Shanghai Opera House, som målte omtrent 46 ganger 72 fot. I 1997 fremførte Paris Opéra Ballet «Signes», med scenografi og kostymer av Debré og koreografi av Carolyn Carlson. Dager før sin død 1. juni 1999 ble han valgt inn i Académie des Beaux-Arts i Paris.
Hans verk er representert ved Centre Pompidou i Paris, Phillips Collection i Washington, Taipei Fine Arts Museum, Fondation Gandur pour l'Art i Genève, og Olivier Debré Contemporary Art Centre i Loiredalen. På det nordiske auksjonsmarkedet er hans malerier fra den norske perioden de mest ettertraktede, med toppresultater hos Grev Wedels Plass Auksjoner som når 195 000 NOK – noe som reflekterer den spesielle tilknytningen mellom hans motiv og samlere i regionen.