Morten Müller

Han ankom Düsseldorf i 1847 for å studere privat under Adolph Tidemand og Hans Gude, to norske malere som da var sentrale i Düsseldorfskolens tilnærming til nordisk landskaps- og sjangerkunst. I 1850 ble han formelt innskrevet ved Kunstakademie Düsseldorf, hvor Johann Wilhelm Schirmer ble en formende lærer. Schirmers vektlegging av strukturert komposisjon, nøye observasjon av lysforhold og atmosfærens uttrykksfulle tyngde satte et tydelig preg på Müllers modne verk. I denne perioden tilbrakte han også tid i Stockholm og malte med den svenske landskapsmaleren Marcus Larson, noe som utvidet hans forståelse av hvordan skandinaviske malere tolket lignende terreng.

I 1866 flyttet Müller til Christiania, hvor han overtok malerskolen som Johan Fredrik Eckersberg hadde etablert i 1859. Etter Eckersbergs død i 1870, arbeidet han sammen med Knud Bergslien. Skolen fungerte som et viktig utdanningssted for neste generasjon norske malere, selv om Müller sluttet etter en uenighet med Bergslien i 1873. I 1875 var han tilbake i Düsseldorf, hvor han ble resten av livet.

Maleriene hans er forankret i tradisjonen fra senromantisk norsk landskapsmaleri, men de er ikke rent stemningsfulle øvelser. Han malte fjorder, furuskoger, fjellsjøer, fossefall og kystscener med en vedvarende interesse for meteorologisk spesifisitet – den spesielle kvaliteten ved en overskyet sen ettermiddag, måten lyset bryter gjennom en grå himmel ned på mørkt vann. Verk som «Kveld i de norske fjell» (1869) og «Brytende skyer» (1862) demonstrerer denne balansen mellom dramatisk stemning og nøye naturalistisk gjengivelse. I sin senere karriere, fra rundt 1880 og utover, malte han i økende grad fjordscener som inkluderte turistdampere, som en respons på endringer i hvordan Norge ble opplevd og representert.

Utmerkelsene han mottok gjennom karrieren reflekterer den todelte nordisk-tyske verden han levde i. Han ble ridder av den svenske Vasaordenen i 1869, utnevnt til hoffmaler ved det svenske hoffet i 1875, og valgt til æresmedlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i 1874. Fra Norge mottok han St. Olavs Orden i 1882, etterfulgt av Kommandør av 2. klasse i 1895. Disse utmerkelsene var ikke bare seremonielle; de plasserte ham blant den lille gruppen skandinaviske malere som hadde oppnådd reell internasjonal anerkjennelse innenfor Düsseldorf-nettverket.

Han døde i Düsseldorf 10. februar 1911, tre dager før sin 83. fødselsdag, etter å ha tilbrakt de siste førti årene av sitt liv i Tyskland, mens Norge forble hans konstante motiv.

På auksjonsmarkedet er Müllers resultater nesten utelukkende konsentrert hos Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, noe som reflekterer hvor hans verk mest aktivt samles og handles. Hans sterkeste nylige resultater inkluderer «Folkeliv i Sørfjorden» fra 1877 til 205 000 NOK og «Norsk kystlandskap med folkeliv» fra 1857 til 150 000 NOK, med en tredje stor fjordkomposisjon fra 1877 som oppnådde 70 000 NOK. Folkelivsmotivene – figurer i daglig arbeid mot vidstrakte fjordlandskap – oppnår de høyeste prisene, noe som bekrefter at samlere verdsetter det menneskelige elementet sammen med landskapet.