Lars Tiller

Hans formelle utdanning begynte hos NTH-professor Harald Krohg Stabell, som drev en privat malerskole i Trondheim. Sent i 1945 flyttet Tiller inn i Thorvald Slettebaks atelier, og da Kunstskolen i Trondheim åpnet i januar 1946, var han blant de første studentene. Samme sommer debuterte han offentlig, med maleriet "Aften" antatt på Trondhjems Kunstforenings sommerutstilling og rost av kritikere. Høsten 1946 kom han inn på Statens kunstakademi i Oslo, der han studerte under Per Krohg og deretter i tre år under Jean Heiberg, parallelt med skulpturarbeid hos Per Palle Storm.

Våren 1951 reiste Tiller, med stipend fra Trondheim kommune, til Paris og tilbrakte fire måneder ved Fernand Légers malerskole. Légers kombinasjon av formell stringens, sosialt engasjement og avvisning av dekorativ overflødighet gjorde dypt inntrykk, og Tiller returnerte i 1952 sammen med sin fremtidige kone, den svenske malerinnen Gudrun Roos, som han giftet seg med i Paris den sommeren. Léger ønsket at Tiller skulle bli som assistent, men han returnerte til Trondheim. Innflytelsen fra disse Paris-studiene formet konturene av hans påfølgende geometriske språk, selv om Tiller selv bemerket: "Jeg antar at jeg er en kubist som aldri malte kubisme."

I 1954 ble han ansatt i en fast stilling ved Institutt for form og farge ved Arkitekturfakultetet, NTH, der han underviste i frihåndstegning for arkitektstudenter. Denne stillingen ga ham både økonomisk trygghet og kontakt med et nettverk av likesinnede kunstnere. I 1961 var han med på å grunnlegge Gruppe 5 sammen med Ramon Isern, Håkon Bleken, Roar Wold og Halvdan Ljøsne – en gruppe som var forpliktet til å bygge maleri gjennom rene konstruktive og formelle midler. Tiller var, ifølge Bleken, den mest arketypiske Gruppe 5-maleren. Gruppen stilte ut sammen gjennom tolv felles utstillinger før den ble oppløst i 1970, og dens retrospektive tilstedeværelse fortsatte inn på 1990-tallet.

Tiller's modne maleri var bygget på et vokabular av rektangler, kvadrater og trapeser gjengitt uten linjalrette kanter, noe som skapte romlige forhold mellom overlappende og forskjøvede plan. Han blandet pigment med PVA-lim fra slutten av 1950-tallet, noe som ga overflatene hans et spekter fra tykt relieff til tynne lasurer. Hans verk ble innlemmet i samlingene til Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Bergen Billedgalleri, Oslo kommunes kunstsamlinger, Jämtlands Läns samlinger, og Norges ambassader i New York og andre steder. I 1991 mottok han Trondheim kommunes kulturpris. En arvelig Parkinson-lignende tilstand tvang ham til å gi opp maleriet tidlig på 1980-tallet, hvoretter han fullt ut vendte seg til serigrafi, og samarbeidet med yngre kolleger for å oversette collagene sine til silketrykk frem til dødsåret, 23. november 1994.

På det nordiske auksjonsmarkedet har Tiller's verk primært dukket opp hos Grev Wedels Plass Auksjoner, som har håndtert 21 av de 22 lottene registrert i Auctionist's database. Topprisene reflekterer seriøs samlerinteresse: "Ved havnen 1967", et oljemaleri på lerret på 70x100 cm, ble solgt for 170 000 NOK, mens "Komposisjon I 1958" oppnådde 150 000 NOK og "Stilleben med vase, krukker og pensler 1955" 135 000 NOK. Prisene på tvers av markedet spenner fra tidlige abstrakte oljemalerier til serigrafiene han produserte i sitt siste tiår, noe som gir samlere tilgang på flere nivåer.