Lars Arby

I 1964 – bare ett år etter grunnleggelsen – ble Arby medlem av Nutida Svenskt Silver, foreningen som ble dannet for å fremme svensk kunstnerisk sølv- og gullsmedkunst gjennom jurymedlemskap. Hans opptak plasserte ham blant den første generasjonen som formet gruppens identitet, og han forble et engasjert medlem til sin død.

Arbys praksis tok en tydelig eksperimentell vending i løpet av 1960- og 1970-tallet. I motsetning til den rådende funksjonalistiske estetikken, med sine glatte overflater og strenge geometriske former, omfavnet han teknikker som sveising, emaljering og gravering. Disse metodene gjorde det mulig for ham å bygge tekstur, dybde og fortelling inn i objektene sine på måter som skilte dem fra den tilbakeholdne mainstreamen innen skandinavisk sølvdesign på den tiden.

Natur, personlige fortellinger og samisk kulturhistorie var sentrale inspirasjonskilder gjennom hele karrieren. Fjellandskap, vegetasjon og dyr dukker opp igjen i smykkene og skulpturelle verkene hans, noe som gir selv små gjenstander en kvalitet av kondensert landskapsmaleri. Ringene, halskjedene, brosjene og skulpturene hans i sølv fungerer samtidig som bærbare objekter og som tredimensjonale studier i form og materiale.

Arby døde i Göteborg i 2002. Hans ettermæle ble brakt frem i lyset da Prins Eugens Waldemarsudde i Stockholm arrangerte en dedikert utstilling i 2024, som presenterte hans unike smykker og skulpturelle verk i dialog med tre samtidige sølvsmeder som deler hans tilnærming til å hente inspirasjon fra natur og personlige fortellinger. På det nordiske auksjonsmarkedet dukker arbeidet hans nesten utelukkende opp gjennom Bukowskis, der avdelingene i Stockholm og Västberga står for det store flertallet av tilbudene. Auksjonsresultater reflekterer samlermarkedet for svensk studiohåndverk i sølv, med grupper av ringer, halskjeder og skulpturelle stykker som jevnlig dukker opp på salg.