Kumi Sugaï

Sugaïs tidlige arbeid i Paris hentet inspirasjon fra Art Informels energi og den kalligrafiske tradisjonen han bar med seg fra Japan. Hans malte former på midten av 1950-tallet var organiske og gestuelle, dominert av mørke, tungt bearbeidede overflater som antydet eldgamle tegn eller hieroglyfer. Kritikeren og forfatteren Michel Ragon la merke til ham og inviterte ham til å delta i gruppeutstillingene til Nouvelle École de Paris fra 1955 til 1957, og plasserte Sugaï blant generasjonen av internasjonale kunstnere som omformet abstraksjon i Paris. Hans første separatutstilling, holdt på Galerie Craven i 1954 etter at forhandleren John Craven tilbød ham en kontrakt, etablerte hans fotfeste i byens gallerikrets. På slutten av 1950-tallet produserte han store, rikt fargede lerret der blokkaktige, kalligrafiske former okkuperte bildeflaten med økende autoritet.

Rundt 1962 gjennomgikk Sugaïs arbeid en betydelig retningsendring. Han kjøpte en Porsche og ble oppslukt av den visuelle grammatikken til fart, motorveier og urban infrastruktur. Komposisjonene hans skiftet fra organisk abstraksjon mot de dristige, rentskårne geometriske formene som nå er assosiert med Hard-Edge-maleri. Store bokstaver, retningspiler og gjentakende S-kurver avledet fra motorveibøyninger begynte å dukke opp i lerret med økende grafisk direktehet. Denne verkssamlingen plasserte ham sammen med internasjonale utøvere av geometrisk abstraksjon, samtidig som den beholdt et distinkt personlig vokabular som skyldte like mye til japansk kalligrafi og vestlig kommersiell typografi som til noen spesifikk bevegelse.

Hans grafiske praksis, som startet i 1955 med hans første litografi, utviklet seg parallelt med maleriet hans. Litografi var uvanlig blant japanske kunstnere på den tiden – tresnitt dominerte – og Sugaïs adopsjon av det franske mediet var en del av hans bevisste engasjement med europeisk kunstnerisk kultur. Mellom 1955 og 1996 produserte han nærmere 400 trykte verk i litografi, etsning og silketrykk. Fra 1970-tallet og utover konsentrerte han seg i økende grad om opplagstrykk, som gjorde arbeidet hans tilgjengelig for et bredere publikum. Hans internasjonale utstillingshistorikk var omfattende: han deltok på Documenta i Kassel i 1959 og 1964, på São Paulo Biennale i 1959 og 1965 (han mottok prisen for utenlandsk kunstner på sistnevnte), og på Carnegie International i Pittsburgh fem ganger mellom 1955 og 1970. Han mottok også Grand Prix på Grenchen International Triennial of Color Printing i 1961, Grand Prix på Krakow International Print Biennial i 1965, og David E. Bright Foundation Prize i 1962. Verkene hans ble innlemmet i samlingene til Museum of Modern Art, Solomon R. Guggenheim Museum, Metropolitan Museum of Art, Centre Pompidou og Stedelijk Museum, blant andre. I 1996, kort tid før sin død 14. mai i Kobe, returnerte han til Japan for å motta Shiju-Hosho, en keiserlig utmerkelse tildelt for fremragende kulturelle bidrag.

I det nordiske auksjonsmarkedet har Sugaïs verk utelukkende dukket opp hos Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo over totalt 12 registrerte objekter. Katalogen er dominert av trykk og papirarbeider – kategorien 'Prints and Engravings' utgjør en betydelig del av de tilskrevne objektene. Topphammerslag har nådd 9 000 NOK for komposisjoner inkludert 'Komposisjon', 'Composition' og 'Diable rouge', noe som reflekterer markedet for hans grafiske opplagskunst snarere enn hans malerier.