KunstnerNorwegian
Knut Jørgensen
0 aktive objekter
Knut Øystein Jørgensen ble født 8. november 1937 i Oslo. Hans formelle kunstutdannelse fant sted ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo mellom 1955 og 1963, hvor Chrix Dahl var hans hovedlærer og hvor han primært utdannet seg som grafiker. Som maler anså han seg imidlertid som selvlært, og dette skillet mellom institusjonell dannelse og uavhengig praksis er en av nøklene til å forstå hans verk. Han returnerte til etseklassen ved SHKS i 1970, og fordypet sin grafiske teknikk på et tidspunkt da hans kunstneriske identitet allerede var etablert.
Debututstillingen fant sted i 1964 ved Unge Kunstneres Samfund i Oslo, hvor han stilte ut små, figurative akvareller. Debuten vakte oppsikt nettopp fordi den fra starten av annonserte en sammenhengende og fullt dannet sensibilitet. Der mange kunstnere bruker år på å søke etter et personlig språk, ankom Jørgensen sin første offentlige utstilling med en distinkt visuell stemme allerede på plass – en stemme som ville forbli konsistent, fordype seg snarere enn å transformeres, over nesten tre tiår med arbeid.
Den stemmen beskrives lettest gjennom dens litterære og visuelle kilder. Jørgensen hentet dypt fra nord-europeiske mestere fra 1400- og 1500-tallet, fremfor alt Hieronymus Bosch, hvis tett befolkede fantastiske scener tilbød en strukturell modell. Hans bilder samler folkemengder av små figurer innenfor drømmeaktige eller umulige omgivelser, og kombinerer det absurde med det erotiske og det tragiske. Sammenligninger med Marc Chagall er også velbegrunnede: begge deler en svevende, vektløs tilnærming til romlig komposisjon og en forkjærlighet for mytologisk og folkelig billedbruk strippet for sin tyngde. Men Jørgensens tone er tydelig mørkere og mer satirisk enn Chagalls.
Humor, erotikk, tragedie og en slags sardonsk mytologi går igjen i hans verk uavhengig av medium. Han arbeidet med akvarell, olje, collage og grafiske teknikker, og hans produksjon viser en bemerkelsesverdig konsistens i visjonen på tvers av alle disse. I hans grafiske arbeid, som kom til full modenhet noe senere enn hans maleri og akvarell, fremsto en relativ enkelhet i komposisjonen – den overfylte figurasjonen ga tidvis vike for mer sparsommelige og konsentrerte bilder.
Jørgensen stilte ut jevnlig gjennom 1970- og 1980-tallet, og bygget seg et stille, men solid rykte blant norske samlere og institusjoner. Hans siste store utstilling før sin død ble holdt på Galleri K i 1989. Samme år ble han diagnostisert med kreft. Han døde i Oslo 19. desember 1991, 54 år gammel. Den planlagte retrospektiven av hans akvareller, tegninger og grafikk på Nasjonalgalleriet våren 1992 ble i stedet en minneutstilling. Hans verk er representert i Nasjonalmuseet i Oslo, Museet for samtidskunst i Oslo og Bergen Kunstmuseum.
På auksjon dukker Jørgensens 42 registrerte objekter nesten utelukkende opp hos norske auksjonshus – 40 av 42 objekter ble solgt hos Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, med to hos Nyborgs Auksjoner. Kategorifordelingen reflekterer hans praksis: tegninger og grafikk ved siden av malerier. Topprisene har nådd 54 000 kr for «Vannspeil» (1987) og 31 000 kr for figurkomposisjoner fra tidlig 1980-tall. Prisnivået forblir moderat, i tråd med en respektert, men ikke bredt omsatt posisjon i annenhåndsmarkedet.