Kitty Kielland

I 1873 reiste hun til Karlsruhe for å studere under Hans Gude, datidens ledende norske landskapsmaler. Som kvinne ble hun nektet adgang til hans formelle klasse og måtte ta privatundervisning. Fra Karlsruhe flyttet hun til München i 1875, hvor hun sluttet seg til en krets av norske kunstnere og arbeidet under den fransk-inspirerte realismen Hermann Baisch og, mest betydningsfullt, under Eilif Peterssen. I 1876, etter Gudes tidligere anbefaling, besøkte hun for første gang den flate, vindblåste kystlinjen på Jæren i Sørvest-Norge. Stedets strenge skjønnhet – treløst heilandskap, torvmyrer og vidstrakte himler – fengslet henne, og hun vendte tilbake dit nesten hver sommer resten av sitt yrkesaktive liv.

Kielland flyttet til Paris i 1879, hvor hun delte atelier med Harriet Backer fra 1880 til 1888. De to dannet et av de mest produktive kunstneriske partnerskapene i sin generasjon. I Paris absorberte hun leksjonene fra plein-air-naturalismen, og somrene på Jæren fungerte som laboratoriet der disse leksjonene ble testet mot et landskap som belønnet tålmodig observasjon. Hennes malerier av torvmyrer og heilandskap – rolige, horisontale komposisjoner gjennomsyret av diffust nordlys – brakte henne internasjonal oppmerksomhet. I 1889 kjøpte den franske staten hennes lerret "Etter regn" (ca. 1888), en sjelden ære for en utenlandsk kunstner på Verdensutstillingen i Paris det året, hvor hun også mottok en sølvmedalje.

Sommeren 1886 tilbrakt på Fleskum gård i Bærum viste seg å være et vendepunkt ikke bare for Kielland, men for norsk kunst mer generelt. Den sommeren, mens hun arbeidet sammen med Peterssen, Christian Krohg og andre, skapte hun "Sommernatt" (1886), en lysende nocturne over innsjøen Dælivannet som Nasjonalgalleriet i Oslo kjøpte året etter. Fleskum-sommeren krediteres generelt for å ha lansert nyromantikken i norsk maleri, og Kielland var sentral i dette skiftet.

Ved siden av maleriet var Kielland en engasjert offentlig intellektuell. Hun var med på å grunnlegge Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og satt i styret fra 1890 til 1895. I 1886 publiserte hun "Spørsmålet om kvindestemmeret", et detaljert svar på en prests konservative argumenter, og trakk på John Stuart Mills filosofi for å argumentere for full juridisk og sosial likhet. Hun stilte ut på fire verdensutstillinger (1885, 1889, 1893, 1900) og på Verdensutstillingen i Chicago i 1893. I 1908 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun døde i Oslo 1. oktober 1914.

På auksjon dukker Kiellands verk nesten utelukkende opp gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, noe som reflekterer både det norske omfanget av markedet hennes og sjeldenheten av hennes lerret til salgs. Alle 41 objekter sporet på Auctionist er der. Hennes toppnotering er 1 750 000 NOK for "Torvmyr" (1880), etterfulgt av 1 000 000 NOK for "Fra Wiig" (1895) og 800 000 NOK hver for "Interiør med rød stol" og "Høysommer" (1893). Verk knyttet til Jæren-landskapet tiltrekker konsekvent de sterkeste prisene, noe som reflekterer samlernes anerkjennelse av dette motivet som sentralt for hennes ettermæle.