KunstnerNorwegianf.1907–d.1994
Kaare Espolin Johnson
0 aktive objekter
Et strømbrudd i Bodø i 1925 endret retningen på norsk kunst. Den atten år gamle Kaare Espolin Johnson lekte med et stykke papir ved kanten av en stearinlysflamme da han la merke til de myke brune linjene sotet etterlot seg. Den tilfeldige oppdagelsen ble grunnlaget for en teknikk med lagdeling og skraping i sot og blekk som skulle definere livsverket hans, og produsere bilder med en slående dybde og atmosfære, gjengitt nesten utelukkende i svart-hvitt. Født 7. mars 1907 på gården Vasseng i Surnadal, vokste han opp i Vadsø i Finnmark før familien flyttet sørover til Bodø i 1919. Nord-Norges kystlandskap, dets arktiske lys, og fremfor alt dets fiskersamfunn, skulle bli hans enestående motiv.
Johnson flyttet til Oslo i 1927 for å studere ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og senere ved Statens kunstakademi under Axel Revold og Halfdan Strøm. Han debuterte på Høstutstillingen i 1932. Men det var utenfor akademiet at hans kunstneriske identitet krystalliserte seg. Hans alvorlig nedsatte syn, som forverret seg over årene, gjorde at han i økende grad måtte stole på hukommelse og fantasi fremfor direkte observasjon. Begrensningen ble en styrke; komposisjonene hans har en drømmeaktig intensitet, som om de ble sett gjennom sjøsprøyt eller nordlig tåke.
Fiskerne i Lofoten og Nordland står i sentrum av Johnsons verk. Han skildret dem mens de haler inn liner fra gyngende båter, samlet rundt kokebål, og kjempet mot vinterstormer. Dette var ikke romantiske pastorale scener, men uunngåelige skildringer av fysisk arbeid og fare, gjengitt med varme og dyp empati for menneskene som utholdt dem. Hans sot-teknikk ga bildene en teksturell rikdom som konvensjonell blekktegning ikke kunne oppnå. Han bygget opp lag av karbon, og skrapte og klødde deretter i overflaten for å avdekke lysere toner, og skapte en chiaroscuro-effekt som ga fiskerne hans en nesten monumental kvalitet.
Johnson arbeidet også som illustratør, og bidro til magasinet Arbeidermagasinet og illustrerte bøker, inkludert Sigbjørn Hølmebakk's "Fimbulvinter" (1964), Regine Normann's "Ringelihorn og andre eventyr" (1967), og Johan Bojer's "Den siste viking" (1972). Disse oppdragene utvidet hans rekkevidde utover galleriverdenen og sementerte hans rykte som den visuelle stemmen til nordnorsk kystkultur. Han er representert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo med 39 verk, og det dedikerte Galleri Espolin i Storvågan nær Kabelvåg, etablert i 1992, huser nesten 170 av hans verk, og utgjør den største samlingen av hans kunst.
Johnson mottok Nordland fylkes kulturpris i 1990 og hadde et æreskunstnerbolig på Svinøya utenfor Svolvær. Han døde 16. august 1994 i Oslo, 87 år gammel.
På auksjon dukker Johnsons verk nesten utelukkende opp gjennom norske auksjonshus, der Grev Wedels Plass Auksjoner håndterer det store flertallet av hans 199 registrerte objekter på Auctionist. Hans malerier og trykk av Lofoten-fiskere oppnår priser opp til 52 000 NOK, med verk som "Juksafiskere I" og "Vårnatt" blant de høyestselgende. Trykkene og grafiske verkene omsettes aktivt i prisklassen 10 000 til 44 000 NOK, noe som reflekterer en jevn samlerinteresse for nordnorsk figurativ kunst.