
KunstnerNorwegianf.1891–d.1981
Johs. Rian
0 aktive objekter
Johannes Rian kom til maleriet slik få kunstnere gjør, sent, fra et liv allerede levd. Født 17. mai 1891 i Overhalla, et jordbrukssamfunn i Nord-Trøndelag, tilbrakte han sine første tiår som bonde og fiolinist før han begynte ved Statens Kunstakademi i Oslo i en alder av trettisju år. Det var en usannsynlig begynnelse for en som skulle bli en av Norges mest distinkte kolorister, en kunstner hvis verk spenner over avstanden fra frodig figurativ maleri til strålende abstraksjon.
På Akademiet studerte Rian under Axel Revold, som sammen med Henrik Sørensen hadde studert under Henri Matisse i Paris. Matisse-linjen gikk dypt: den franske mesterens overbevisning om at farge kunne frigjøres fra beskrivende plikt, at den kunne bære følelser og struktur samtidig, ble grunnlaget for Rians kunstneriske tenkning. Tidlige innflytelser fra Cézanne er også synlige i hans forenklede komposisjoner og flate former, men det var Matisses kromatiske dristighet som preget Rian mest dypt.
Rians figurative periode, som strekker seg omtrent fra 1930-tallet til 1950-tallet, produserte malerier med bemerkelsesverdig varme og romlig oppfinnsomhet. Hans mesterverk fra denne epoken, Kvinne med cello (1950, nå i Trondheim kunstmuseum), viser hvordan han brukte rytmiske samspill av fargefelt til å skape en følelse av bevegelse og musikk innenfor et stille bilde. Figuren og instrumentet smelter sammen til en komposisjon av kurver og varme toner som samtidig fremkaller lyd og stillhet. I løpet av disse tiårene stilte han jevnlig ut på Kunstnerforbundet i Oslo og deltok på gruppeutstillinger over hele Skandinavia.
Rundt 1960 skjedde en transformasjon. Rian forlot figurasjonen fullstendig og viet sine resterende to tiår til ikke-figurativ maling. Skiftet var ikke et brudd, men en destillasjon; fargen som alltid hadde vært hans primære anliggende, sto nå alene, frigjort fra representasjon. Hans sene lerreter pulserer med blå, røde og dype grønne farger arrangert i komposisjoner av elementær kraft. Det var i disse siste årene at hans originalitet kom tydeligst frem. En stor retrospektiv utstilling på Kunstnernes Hus i Oslo i 1967, med 56 oljemalerier som spente over nesten et halvt århundre, ble deretter vist på Trondhjems Kunstforening. Han stilte også ut på São Paulo Biennalen i 1967-68 og stilte fra 1960 og utover jevnlig ut på Galleri Haaken i Oslo.
Rians verk er representert ved Nasjonalmuseet i Oslo, Trondheim kunstmuseum og en rekke private samlinger. Han ble dekorert som Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1978. Han døde i Oslo 10. desember 1981, 90 år gammel.
På det nordiske auksjonsmarkedet dukker Rians verk nesten utelukkende opp gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, som har håndtert alle 297 lotter registrert på Auctionist. Hans malerier kan oppnå betydelige priser: Blå Madonna (1948) nådde 760 000 kr, etterfulgt av Blått akt (1953) til 600 000 kr og Kvinne i interiør til 550 000 kr. Den sterkeste etterspørselen er etter hans figurative verk fra 1940- og 1950-tallet, spesielt komposisjoner med de rike blå og varme jordfargene som ga ham rykte som en av Norges fineste kolorister.