KunstnerSwedish Sami
Johan Fankki
0 aktive objekter
I landsbyen Kaitum i nordlige svenske Lappland opprettholdt Fankki-familien en tradisjon for samisk håndverk over minst tre generasjoner – en slektslinje som forbinder det dokumenterte arbeidet til Jon Pålsson Fankki (1880-1961) gjennom Johan Fankki (ca. 1920-ca. 1996) til en fjerde generasjon som fortsatt er aktiv i dag. Johans plass innenfor denne buen er den som en håndverker som mottok en arvet praksis og utdypet den heller enn å omdirigere den: halvhornkniven, bjørkeskålen, skjeen, brosjen, hver laget med de samme materialene og den samme formelle følsomheten som hans forgjengere hadde kultivert.
Samisk duodji – begrepet dekker hele spekteret av tradisjonelt samisk håndverk – er ikke bare dekorativ produksjon. Det opererer innenfor et spesifikt økologisk og kulturelt rammeverk: materialene er lokale (reinsdyrhorn, bjørk, karbonstål, lær), formene er funksjonelle, og det dekorative vokabularet av graverte geometriske motiver på horn har blitt raffinert over århundrer i dialog med landet og med de sesongmessige rytmene til reinsdyrhold. En halvhornkniv – halvhornskniv på svensk – er laget av et langsgående snitt av reinsdyrgevir som danner både håndtaket og en delvis beskyttelse. Å gravere hornets overflate krever tålmodighet og mestring av skala; de fineste eksemplarene fra Fankki-familien er tette med stiliserte sammenflettede mønstre som belønner nøye undersøkelse.
Johan Fankki skal ha bodd og arbeidet i en torvgamme, og smidd sine egne stålblader i stedet for å kjøpe kommersielle varer – en detalj som vitner om en grad av teknisk selvhjulpenhet som skilte ham fra håndverkere som utelukkende fokuserte på den dekorative finishen. Det signerte monogrammet 'JF' dukker opp på kniver, skjeer og skåler som har dukket opp på svenske auksjonshus, og konsistensen i kvaliteten på tvers av objekttyper antyder et verksted med klare standarder snarere enn sporadisk produksjon.
Den bredere Fankki-familiens kontekst er viktig her. Jon Pålsson Fankki hadde allerede etablert navnet i Kaitum som synonymt med fint samisk knivarbeid tidlig på nittenhundretallet. Johans generasjon fortsatte dette ryktet gjennom midten av århundrets tiår. Hans sønner Torsten og Magnus bar det videre, med Magnus representert i permanente museumsutstillinger. Den yngste dokumenterte generasjonen – Erik Fankki, født 1968 – arbeider i samme nordsamiske tradisjon og er medlem av Gárra duodji, organisasjonen for samisk håndverksanerkjennelse. Johan opptar den generasjonsmessige midten av denne sekvensen, håndverkeren som holdt praksisen i live gjennom tiår da tradisjonelt samisk håndverk møtte sterkt press fra industrielle forbruksvarer.
Hans objekter spenner i skala fra det intime – en liten skje i horn, en brosje – til den mer substansielle bjørkeskålen. I hvert tilfelle håndteres materialet uten pretensjon: bjørkeskåler er formet rent, hornoverflater gravert med karakteristisk tilbakeholdenhet. Det er ingenting folkloristisk i den nedsettende forstand; dette er velproduserte objekter av noen som forsto deres funksjon og deres tradisjon.
På det nordiske auksjonsmarkedet dukker 11 av Johan Fankkis objekter opp i databasen vår, alle katalogisert under samisk slöjd (sameslöjd) og konsentrert hos Norrlands Auktionsverk (7 gjenstander), med ytterligere forekomster hos Auktionshuset Thörner og Ek, Auktionshuset Kolonn og Bukowskis Stockholm. Realiserte priser inkluderer 1 860 SEK for en bjørkeskål, 1 200 SEK for en halvhornkniv og 1 000 SEK for en skje – beskjedne tall som er konsistente med funksjonelt håndverk snarere enn fin kunst, men den jevne forekomsten på nord-svenske hus gjenspeiler ekte regional interesse for Fankki-navnet.