KunstnerNorwegianf.1938–d.2024
Jan Groth
0 aktive objekter
Jan Groth ble født i Stavanger 13. november 1938 og vokste opp i et Norge som fortsatt bygde opp sine kulturinstitusjoner etter krigen. Som attenåring dro han til København, trukket av europeisk modernisme. Han begynte ved Det Kongelige Danske Kunstakademi der, men fant at det figurative pensumet var i strid med det han søkte, og overførte snart til privatskoler der abstrakt design og croquis-tegning eksisterte side om side. En avgjørende omvei i 1960 førte ham til et vevverksted kalt de Uil i Amsterdam, hvor han oppdaget veving som et medium med sin egen logikk – den rutenettbaserte begrensningen av renning og innslag tvang enhver tegnet gest gjennom en oversettelsesprosess. Han møtte også Benedikte Herlufsdatter, en dansk vever utdannet ved Aubusson, som ble hans kone og samarbeidspartner de neste fire tiårene.
Paret slo seg ned på den danske landsbygda i 1961 og etablerte en arbeidrytme som varte til Benediktes pensjonisttilværelse i 2006: Groth laget tegningene; de vevde teppene sammen. Resultatene var ikke dekorative tekstiler, men langsomme, monumentale oversettelser av linje til materiale – storformatverk der en enkelt, ubrutt strek beveget seg over en nøytral bakgrunn som om den sporet en indre frekvens. Den samme impulsen drev tegningene hans, der en vokskritt mot papir ble hans primære instrument, forfulgt med en konsistens som grenset til det meditative.
Internasjonal anerkjennelse kom via New York. Betty Parsons, galleristen som hadde lansert abstrakt ekspresjonisme en generasjon tidligere, besøkte Groths atelier i København i 1971 og tilbød ham en utstilling på stedet. Utstillingen vakte umiddelbar oppmerksomhet, og både Solomon R. Guggenheim Museum og Metropolitan Museum of Art kjøpte verk kort tid etter. Guggenheim hedret ham med en retrospektiv utstilling midt i karrieren i 1986 – en begivenhet som bekreftet hans posisjon blant sin generasjons fremste europeiske abstraksjonister. Verk ble deretter innlemmet i samlingene til Museum of Modern Art, Tate Gallery, Centre Georges Pompidou, Art Institute of Chicago, Whitney Museum, Stedelijk Museum i Amsterdam og Graphische Sammlung Albertina i Wien, samt Nasjonalmuseet i Oslo.
Fra slutten av 1980-tallet og utover utvidet Groth linjen sin til tre dimensjoner og produserte bronse skulpturer hvis buede, åpne former bar den samme sparsommelige energien som tegningene hans. Store offentlige oppdrag fulgte i Nederland og andre steder, mens tegnevirksomheten hans fortsatte uavbrutt. Stavanger Kunstmuseum huser hans arkiv. I sine siste år mottok han Prins Eugen-medaljen (1991), St. Olavsmedaljen (1993) og Anders Jahres kulturpris (2002), og ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
I det nordiske auksjonsmarkedet dukker Groths verk hovedsakelig opp hos Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, som står for 18 av de 20 lottene i Auctionist-databasen; Bruun Rasmussen har resten. Komposisjonene hans fra 1980-tallet anker prisintervallet, med en komposisjon fra 1984 som oppnådde 46 000 NOK og flere verk fra 1986–2002 som ble solgt for mellom 28 000 og 36 000 NOK. Tegninger dominerer kategorifordelingen, etterfulgt av malerier, noe som reflekterer primatet av verk på papir i hans praksis.