Jan Aunvik

Aunvik arbeidet innenfor to distinkte registre som eksisterte side om side gjennom hele karrieren. I kull og blyant skapte han mykt atmosfæriske studiehoder og symbolske figurkomposisjoner, med lett utviskede kanter og en introspektiv og romantisk stemning. I etsning og akvatint fant han en helt annen stemme – friere, mer abstrakt, med strukturer bygget opp av etsede linjer og tonale lasurer. Litografi var et tredje medium han vendte tilbake til gjentatte ganger, og produserte trykk med rene flater og en stille tonal raffinement.

Han deltok jevnlig i de store norske utstillingskretsene: Høstutstillingen, Østlandsutstillingen, Trøndelagsutstillingen, og utstillinger organisert av Tegnerforbundet og Norske Grafikere. Han stilte også ut i Danmark og Frankrike. Over tid inntok han en lederrolle i grafiske miljøer, og var formann i Norske Grafikere.

Offentlige institusjoner la tidlig merke til hans arbeid. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunes samlinger, og flere fylkes- og regionorganer, anskaffet hans grafikk og tegninger. Denne bredden av institusjonelle anskaffelser plasserte ham solid innenfor kanon av norsk grafisk kunst på slutten av det tjuende århundre, selv om navnet hans forble mindre fremtredende enn noen av hans samtidige.

Aunvik forsvant 9. september 2001 i en båtulykke utenfor Måløy i Sogn og Fjordane og antas omkommet. Han var 52 år gammel. På Auctionist har hans 20 registrerte auksjonslotter dukket opp hos Fineart og Grev Wedels Plass Auksjoner i Norge, med verk som spenner over litografier og komposisjoner fra slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Den høyeste registrerte hammerslagprisen er på 12 000 kr for "Når menneskene motarbeider hverandre" (1982).