Henrik Lund

Lunds formative tiår utspilte seg i stor grad utenfor Norge. Han bosatte seg i København fra 1904 til 1909, og oppnådde tidlig suksess med separatutstillinger, før et statsstipend tok ham til Paris i 1905 – et opphold som viste seg å være transformerende. Møtet med Manets verk i Paris krystalliserte det som skulle bli en livslang forpliktelse til farge fremfor form. Rundt 1907-08, bemerker kunsthistorikere et avgjørende skifte i hans verk: fra et kontrollert, geometrisk billedspråk mot en impresjonistisk oppløsning av flater, der fargen ble den primære meningsbæreren. Christian Krohg fanget denne tendensen presist i 1911, og skrev etter Berlin-utstillingen "De seks" at Lund "maler bevisst ikke den enkelte form for tydelig, for ikke å svekke den koloristiske musikk."

Den Berlin-utstillingen, organisert av Lund selv i Ernst Cassirers galleri og gjentatt i København, samlet seks unge norske malere – Karsten, Kavli, Svarstad, Folkestad, Laureng og Lund – og markerte et betydelig øyeblikk for mottakelsen av norsk modernisme i utlandet. Lund fortsatte å stille ut i Tyskland og returnerte til Paris i 1920-21. I 1912 og 1915 reiste han til USA, hvor han malte portretter av Theodore Roosevelt, Thomas Edison og Harvard-president Charles W. Eliot. Hans utstilling i New York i 1915 på Bourgeois Galleries konsoliderte hans transatlantiske rykte.

Portrettmaleri sto sentralt i Lunds praksis gjennom hele karrieren. Han portretterte forfatteren Knut Hamsun gjentatte ganger – kanskje mer enn noe annet motiv – samt maleren og kritikeren Christian Krohg, komponisten Christian Sinding og forfatteren Gunnar Heiberg. Hans gruppeportrett fra 1926 av Sinding, Heiberg og Hamsun, nå i Nasjonalmuseet i Oslo, er blant de mest reproduserte norske gruppeportrettene fra tidlig på nittenhundretallet. Nasjonalmuseet eier tretten av hans verk, og andre finnes i Stortinget og Nationaltheatret.

Utover portrettmaleri malte Lund kyst- og sommerlandskap, inkludert serien med verk som utforsker den norske skjærgården, som ofte dukker opp på auksjoner. Hans grafiske arbeid – etsninger og tegninger – utgjorde også en jevnlig del av hans produksjon; en katalog fra en utstilling på Bourgeois Galleries i 1915 lister opp malerier, etsninger og tegninger samlet.

Lund døde i Oslo 23. desember 1935. Sønnen Knut Henrik Lund (1909-1991) ble billedhugger.

På auksjonsmarkedet dukker Lunds verk primært opp gjennom norske auksjonshus. Av 44 registrerte auksjonsopptredener er 42 hos Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, med to hos Nyborgs. Kategorisplitten – 33 verk katalogisert under Kunst og 11 under Malerier – reflekterer bredden i hans produksjon innen portrettmaleri, landskap og verk på papir. Toppriser på auksjon inkluderer 380 000 NOK for Skjærgård (1923), 350 000 NOK for Portrett av Christian Krohg (1921) og 250 000 NOK for Kvinne på seng (1908), noe som bekrefter hans status som en av de mer ettertraktede norske malerne i sin generasjon.