Hans Heyerdahl

Hans formelle utdanning begynte i 1873 ved Den kongelige norske kunst- og håndverksskole i Christiania, hvor han studerte under Peder Cappelen Thurmann. Fra 1874 til 1877 gikk han på Kunstakademiet i München, og arbeidet under Wilhelm Lindenschmit og Ludwig von Löfftz. Hans professorer i München presset ham bort fra landskapsmaleri mot portretter og historiske motiver, en vending som formet mye av hans senere produksjon.

I 1878 flyttet Heyerdahl til Paris, hvor han ville tilbringe de neste årene. Han kom under innflytelse av Léon Bonnat, den baskisk-franske portrettmaleren hvis teknisk krevende tilnærming satte et tydelig preg på Heyerdahls håndtering av lys og overflate. Det var i Paris at Heyerdahl også begynte med friluftsmaleri, og la til direkte observasjon utendørs til sitt akademiske grunnlag. Han debuterte på Salongen i 1879 med et portrett av den norske komponisten Johan Svendsen, og på Exposition Universelle mottok han en tredjeplassmedalje, et tidlig tegn på mottakelsen hans verk ville få i utlandet.

Tilbake i Norge bosatte han seg i Christiania og forsørget atelieret sitt ved å gi private kunstundervisninger. Han var med på å grunnlegge en malerskole sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold, to sentrale malere i den norske realistiske og naturalistiske bevegelsen på 1880-tallet. Somrene tilbrakte han i Åsgårdstrand, den lille kystbyen ved Oslofjorden som skulle bli et av de mest ladede stedene i norsk kunsthistorie. Det var der, sommeren 1885, at den unge Edvard Munch møtte Heyerdahl. Den eldre malerens verk, hans beherskelse av utendørslys og hans oppmerksomhet på psykologisk atmosfære i interiørscener, gjorde et inntrykk på Munch i et formende øyeblikk. Åsgårdstrand selv ville senere bli uatskillelig fra bildene i Munchs Livsfrise.

Heyerdahls portretter fra denne perioden inkluderer noen av de mest gjenkjennelige ansiktene i det norske kulturlivet: Frits Thaulow i 1885, Knut Hamsun i 1893 og Henrik Ibsen i 1894. Ibsen-portrettet plasserte spesielt Heyerdahl i sentrum av et kulturelt øyeblikk, og fanget dramatikeren på høyden av sin internasjonale berømmelse. Ved siden av portretter malte Heyerdahl interiørgenrebilder, historiske lerret og fjordlandskapene på Vestfoldkysten.

Etter 1900 vendte han tilbake til Paris i seks år. Verkene fra denne andre parisiske perioden beskrives generelt som mer innadvendte og melankolske i tonen enn hans tidligere produksjon. Han mottok Ridderkorset av St. Olavs Orden i 1904, en statlig anerkjennelse av hans stilling i norsk kulturliv.

Heyerdahl døde i Oslo 10. oktober 1913. Drammens Museum huser den største offentlig tilgjengelige samlingen av hans verk, i et eget Heyerdahl-rom. Ytterligere malerier finnes på Nasjonalmuseet i Oslo. Van Gogh Museum i Amsterdam inkluderte ham i sine kataloger over Van Goghs samtidige, og plasserte ham innenfor det bredere europeiske naturalistiske nettverket på 1880-tallet.

På nordiske auksjoner går hans verk nesten utelukkende gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, som har håndtert 66 av de 67 lottene registrert i dette datasettet. Toppresultatet er 800 000 NOK for interiørscenen Brevet fra 1892, etterfulgt av 720 000 NOK for Ung kvinne og mann fra 1881, og 700 000 NOK for Fra Åsgårdstrand. Disse tallene plasserer hans sterkeste verk i en kategori som er konsistent med velansette norske 1800-tallsrealister. Auksjonsrekorden er konsentrert i oljemalerier; 40-lotters kunstkategorien og 27-lotters malerikategorien reflekterer en katalog bygget rundt originale verk snarere enn trykk eller verk på papir.