KunstnerNorwegianf.1869–d.1943
Gustav Vigeland
0 aktive objekter
Gustav Vigeland ble født Adolf Gustav Thorsen 11. april 1869 i Mandal, på Sørlandskysten, sønn av en snekker. Som femtenåring ble han lærling hos en treskjærer i Kristiania (Oslo), og etter en periode tilbake i Mandal vendte han tilbake til hovedstaden i 1888 med en klar ambisjon om å bli billedhugger. Han vakte oppmerksomheten til den etablerte billedhuggeren Brynjulf Bergslien, som ga både praktisk veiledning og moralsk støtte i disse formative årene. Vigelands første utstilte verk, 'Hagar og Ismael', dukket opp i 1889 og signaliserte umiddelbart en kunstner tiltrukket av det fulle dramaet i menneskelige følelser og kroppen i ekstrem tilstand.
Mellom 1891 og 1896 foretok Vigeland flere lengre reiser over hele Europa. I Paris arbeidet han i nærheten av Auguste Rodin, hvis utforskning av overflatetekstur og psykologisk intensitet etterlot et varig inntrykk. Opphold i Berlin, København og Firenze utvidet hans visuelle vokabular ytterligere, og utsatte ham for gotisk treskjæring, renessansebronse og antikkens figurative tradisjoner. Han tok etternavnet Vigeland i tjueårene, hentet fra en gård i Vest-Agder der familien hadde røtter.
I 1901 inviterte Den norske Nobelkomité Vigeland til å konkurrere om oppdraget med å utforme medaljen for Nobels fredspris. Hans design ble akseptert, og gullmedaljen var klar i tide til den første Nobelprisseremonien i desember 1902. Medaljen forblir et av de mest gjenkjennelige verkene innen anvendt skulptur i verden.
Prosjektet som skulle oppta resten av hans liv, begynte å ta form etter 1906, da Oslo kommune inngikk en ekstraordinær avtale med kunstneren: i bytte mot hele hans atelierproduksjon, ville kommunen gi ham bolig og verksted og finansiere byggingen av en permanent utendørs utstilling. Resultatet ble Vigelandsanlegget i Frognerparken, en rekke terrasser, broer, fontener og skulpturgrupper realisert i bronse og granitt. På toppen står Monolitten, en enkelt kolonne hugget ut av ett granittblokk, 14 meter høy og vrimlende av 121 sammenflettede menneskefigurer som strekker seg oppover. Anlegget består av totalt 212 skulpturer og tiltrekker seg over en million besøkende hvert år, noe som gjør det til en av de mest besøkte utendørs skulpturparkene i verden.
Vigelands temaer er elementære: fødsel, kjærlighet, aldring, død og båndene mellom foreldre og barn. Hans figurer er ikke-idealiserte, ofte rå og til og med pinefulle, men alltid monumentale i holdning. 'Sinnataggen', en liten bronsefigur av et rasende barn som stamper i gulvet, har blitt et uventet symbol på Oslos borgerlige identitet. Vigeland døde i Kristiania 12. mars 1943, under den nazistiske okkupasjonen, og asken hans ble plassert i tårnet på Vigelandmuseet ved siden av parken. På auksjon dukker verkene hans primært opp gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, der bronsekopier som 'The Spitfire' har nådd 3,6 millioner kroner.