KunstnerNorwegianf.1921–d.1983
Gunnar S. Gundersen
0 aktive objekter
Et sirkelsegment svever mot et flatt felt av koboltblått, kanten knivskarp, overflaten ser ut til å trekke seg tilbake inn i et rom som fysisk ikke kan eksistere på lerretet. Dette er hva Gunnar S. Gundersen kalte «inkonsistent rom»: komposisjoner der flate malte flater ser ut til å utvide seg, gå i bane og trekke seg tilbake fra hverandre, og skape perseptuell ustabilitet gjennom ren geometri og farge. Han var den fremste norske utøveren av konkret kunst, og den eneste som konsekvent opprettholdt og utviklet dets formelle språk over tre tiår.
Født på juledag 1921 i Førde, Vest-Norge, utdannet Gundersen seg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo og ved Statens kunstakademi under Aage Storstein. En studiereise til Paris i 1949, finansiert av Helga og Hans Reuschs legat, brakte ham i direkte kontakt med den europeiske konstruktivistiske bevegelsen, spesielt Victor Vasarely og Auguste Herbin. Han returnerte til Oslo og debuterte på Høstutstillingen med både malerier og etsninger.
Gundersen var en sentral skikkelse i «Dødsgjengen», en uformell gruppe unge norske kunstnere, inkludert Ludvig Eikaas og Odd Tandberg, som drev norsk kunst mot abstraksjon i etterkrigsårene. I 1950 vant han og Eikaas konkurransen om fasaden til Kunstnerforbundets bygning i Oslo, en av de første store ikke-figurative offentlige utsmykningene i landet. Han var med på å grunnlegge kunstnergruppen Terningen i 1956, dedikert til konkret og abstrakt kunst, og fra slutten av 1950-tallet konsoliderte stilen hans seg til det skarpt konturerte geometriske vokabularet han ville foredle resten av livet: sirkler, ellipsefragmenter og rektangler satt mot flate fargefelt med kalibrert optisk spenning.
Hans senere verk, fra 1960-tallet og utover, fikk det kritikere beskrev som «en nesten kosmisk dimensjon», med voluminøse former som så ut til å sveve i et ubegrenset imaginært rom. Fra slutten av 1960-tallet viet han betydelig energi til silketrykk, og utviklet en teknikk som oppnådde iriserende, metallisk presise fargeeffekter. Han representerte Norge på to São Paulo-biennaler (1955, 1959), den 4. Guggenheim International på Solomon R. Guggenheim Museum i New York (1964), Salon des Réalités Nouvelles i Paris (1965-1967) og den 34. Venezia-biennalen (1968).
Nasjonalmuseet i Oslo huser 75 av hans verk, den største institusjonelle samlingen. Verkene hans er også i Bergen Billedgalleri (KODE), Henie Onstad Kunstsenter og Rolf Stenersen-samlingen. Et dedikert galleri, Gunnar S. Galleriet, ble åpnet til hans ære i Høyanger i 2018. En tospråklig monografi av Jan Kokkin (Arnoldsche Art Publishers, 288 sider) bekreftet hans kanoniske status i norsk kunsthistorie.
På Auctionist er Gundersens marked nesten utelukkende konsentrert hos Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) i Oslo, som står for 257 av hans 264 objekter. Kunst og malerier dominerer, med grafikk og trykk som utgjør et sekundært marked. Hans auksjonsrekord er 850 000 NOK for «Komposisjon» (1952), solgt i juni 2024 godt over estimatet på 500 000–600 000 NOK. En annen komposisjon ble solgt samme måned for 810 000 NOK (estimat 300 000–400 000), og flere verk fra 1960-tallet har nådd 600 000 NOK. De sterke resultatene fra 2023-2024 signaliserer fornyet samlerinteresse etter en periode med relativ undervurdering, og posisjonerer Gundersen som en av de mest overbevisende auksjonsutøverne innen norsk etterkrigskunst.