KunstnerNorwegianf.1909–d.1987
Gudrun Kongelf
0 aktive objekter
Gudrun Sofie Kongelf ble født 22. mars 1909 i Norderhov, et landlig samfunn i Ringerike, Viken. Hun kom til sin formelle utdanning relativt sent og via en omvei som reflekterte de begrensede institusjonelle veiene som var tilgjengelige for kvinnelige kunstnere i mellomkrigstidens Norge. Hun studerte først ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo under Carl von Hanno og Per Krohg mellom 1932 og 1934, deretter returnerte hun til samme skole under Wilhelm Krogh-Fladmark fra 1937 til 1938. Under den tyske okkupasjonen gikk hun på Bjarne Engebrets private malerskole, som ble et tilfluktssted for kunstnere som ikke kunne stille ut fritt. Etter krigen gjenopptok hun institusjonelle studier under Chrix Dahl ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1946 og 1947, før hun flyttet til Statens kunstakademi, også i Oslo, hvor Per Krohg igjen var hennes lærer.
Kongelf debuterte på Den nasjonale høstutstillingen som maler i 1940, en betydelig tidlig anerkjennelse gitt hvor konkurransedyktig utvelgelsen var. Hun returnerte til Høstutstillingen som grafiker i 1952, noe som demonstrerte en parallell forpliktelse til grafikk som ville løpe parallelt med maleriet hennes gjennom hele karrieren. Hennes grafiske verk reiste etter hvert vidt: hun deltok på Norsk Grafikkmønstring-utstillinger over hele Europa og utenfor, inkludert visninger i São Paulo, Berlin, London, Paris, Roma, Brussel, Stockholm og New York.
Vendepunktet i Kongelfs karriere kom i 1950 da hun, hennes mann maleren Gunnar S. Gundersen og kollegaen Ludvig Eikaas holdt en fellesutstilling på Kunstnerforbundet i Oslo med rent abstrakte verk. Utstillingen var en bevisst provokasjon. Abstrakt kunst hadde inntil da knapt vært sett i Norge, og den kritiske og offentlige reaksjonen var intens. Kongelf, Gundersen og Eikaas ble umiddelbart identifisert som kjernen i en ny bølge, og navnene deres ble uatskillelige fra ankomsten av internasjonal modernisme – med inspirasjon fra Kandinsky, Klee og Miro – inn i norsk visuell kultur.
Året etter, i 1951, samarbeidet Kongelf med Gundersen og Eikaas om den første storskala ikke-figurative offentlige utsmykningen i Norge, og dekket veggpartier i trappeoppgangen på Den Kemiske Fabrikk Norden, en kjemisk fabrikk på Bryn utenfor Oslo. Oppdraget var viktig ikke bare estetisk, men også institusjonelt: det viste at abstrakt form kunne fungere i en offentlig arkitektonisk kontekst, og det bidro til å legitimere bevegelsen på et tidspunkt da figurativ muralisme fortsatt var normen for offentlige oppdrag.
Kongelfs separatutstillingskarriere utfoldet seg jevnt gjennom 1950- og 1960-tallet, med utstillinger på Galleri Paletten i 1957 og Galleri Per i 1961. Verkene hennes er representert i Nasjonalmuseet, Oslo, hvor samlingen inkluderer maleriet "Aksen" fra 1960 (olje på lerret) og en komposisjon fra 1954. Hun er også oppført i British Museums autoritetsregistre for sitt grafiske arbeid. Karrierens utvikling – fra håndverksutdanning gjennom studier under krigen til internasjonale gruppeutstillinger – reflekterer den spesifikke generasjonen norske kunstnere som måtte konstruere modernismen fra grunnen av uten det institusjonelle stillaset som var tilgjengelig i Paris eller New York.
På det nordiske auksjonsmarkedet håndteres Kongelfs verk eksklusivt av Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, som står for alle 22 objekter på Auctionist. Hennes auksjonsrekord ledes av "Komposisjon 1954" til 560 000 NOK, et resultat som skiller henne vesentlig fra hennes jevnaldrende i 1950-tallets abstrakte gruppe. Ytterligere salg inkluderer "Komposisjon 1952" til 74 000 NOK og "Komposisjon 1957" til 45 000 NOK. Komposisjonene fra 1954 ser ut til å ha den største samlerinteressen, noe som samsvarer med perioden umiddelbart etter hennes landemerkeutstilling på Kunstnerforbundet i 1950.