GP

DesignerNorwegianf.1917–d.2010

Grete Prytz Kittelsen

0 aktive objekter

Født Adelgunde Margrethe Prytz 28. juni 1917 i Oslo, vokste Grete Prytz Kittelsen opp omgitt av gullsmedkunst. Hennes far Jakob Prytz var både gullsmed og rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og familiebedriften J. Tostrup hadde vært aktiv i fem generasjoner. Hjemmet var et sted der håndverk og design ikke var pyntelige sysler, men en seriøs livsgjerning som ble overlevert gjennom generasjonene.

Wikipedia

Etter å ha fullført examen artium i 1935, studerte hun gullsmedkunst ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og tok eksamen i 1941. Hun videreutdannet seg deretter i utlandet, og studerte ved Institute of Design i Chicago på et Fulbright-stipend – en opplevelse som introduserte henne for amerikansk etterkrigsfunksjonalisme og skjerpet hennes tanker om hvordan industrielle metoder kunne tjene smykkedesign uten å ofre materialkvalitet.

Tilbake i Oslo ble hun med i J. Tostrup og begynte å fornye produktutvalget i samarbeid med arkitekten Arne Korsmo, som hun giftet seg med i april 1945. De to dannet et av de mer produktive designer-arkitekt-partnerskapene på den nordiske etterkrigsscenen. Sammen presset de emaljearbeidet mot en lettere, mer moderne sensibilitet: uformelle sølvsmykker med glassemalje i farger som passet inn i modernistiske interiører. Kittelsen samarbeidet med Sentralinstituttet for industriell forskning for å utvikle nye teknikker for å dekorere sølv med emalje, og fant metoder som ga større presisjon og mer levende farger enn tradisjonelle tilnærminger.

Fra slutten av 1950-tallet utvidet hun sin praksis til Cathrineholm, en fabrikk i Halden, hvor hun ble designdirektør. Der, i samarbeid med Hadeland Glassverk, utviklet hun en rekke emaljerte stålprodukter – boller, fat, gryter – som ble en fast inventar i skandinaviske kjøkken og spisestuer. Objektene var praktiske, rimelige og formelt sammenhengende, og kombinerte industriell produksjon med nøye fargevalg. Lotus-serien og relaterte emaljeprodukter fra denne perioden samles fortsatt i stor grad.

Kittelsen var sentral i Norges engasjement med Triennale di Milano. På hennes initiativ stilte Norge ut på Triennalen for første gang i 1954, og hun ble tildelt en Grand Prix for et stort fat i emaljert sølv – en anerkjennelse som plasserte henne solid innenfor den europeiske etterkrigsdesigndebatten. Lunningprisen fulgte i 1952, en av de viktigste designprisene i Skandinavia på den tiden.

På plattformen Auctionist dukker Kittelsens verk primært opp gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Norge, som håndterer flertallet av de 19 objektene katalogisert under hennes navn. Registrerte salg inkluderer en bolle til 27 000 NOK, en vase til 18 000 NOK, og en sigarettboks til 16 000 NOK – tall som reflekterer en jevn samlerinteresse for hennes sølv- og emaljearbeider. Objektene er klassifisert under Kunst og Sølv & Metaller, i tråd med den doble naturen av hennes praksis som både en billedkunstner og en designer av husholdningsmetallarbeider.

Bevegelser

Scandinavian DesignModernismApplied Arts

Medier

EnamelSilverEnamelled SteelGoldsmithing

Bemerkelsesverdige verk

Lotus Enamelware Series1960Enamelled steel
Grand Prix Tray1954Enamelled silver
Pingviner (Penguins) Brooch1952Silver and enamel

Utmerkelser

Lunning Prize1952
Grand Prix, Triennale di Milano1954

Toppkategorier