Gösta Werner

Han kom til maleriet sent og på egne premisser. Som trettifemåring begynte han på Isaac Grünewalds malerskole i Stockholm, hvor han studerte fra 1944 til 1947, før han flyttet til Académie Libre og deretter til Paris, hvor han studerte under den kubistiske teoretikeren André Lhote i 1949. Parisårene presset ham mot struktur og geometri, men det som fanget blikket hans, forble det åpne havet. Tidlig på 1950-tallet kvittet han seg nesten helt med figurasjon, og perioden fra 1953 til 1954 ble, ifølge ham selv, en frigjøring: konkretisme erstattet kubistisk konstruksjon, og fargen begynte å bære hele uttrykkets tyngde.

I 1961 var han blant grunnleggerne av Aktiv Färg, en løs allianse av svenske malere som var forpliktet til å reintrodusere kromatisk intensitet i en malerkultur som hadde blitt forsiktig. Gruppen levde kort, men formålet matchet Werners egne instinkter: han arbeidet med mettede fargefelt lagt over eller ved siden av fragmenter av tekst, skipsnavn, kompasspunkter, halvleselige havnenavn. Disse "marine kollasjene", som kritikere begynte å kalle dem, kollapser grensen mellom abstrakt komposisjon og akkumulert maritim hukommelse.

Gjennombruddet kom sakte. Han kjøpte et sommerhus i Örnahusen på Österlen på slutten av 1950-tallet, og halvøya ble hans faste arbeidsbase. Offentlig anerkjennelse kom først i syttiårene, hvoretter Bukowskis i Stockholm ble det primære auksjonsmarkedet for hans verk. Han fullførte to grafiske porteføljer som illustrerte sanger av Evert Taube, utgaver som sirkulerte vidt og bredt og knyttet ham til et bredere svensk kulturliv. Han døde i Simrishamn den 13. november 1989, og Konstmuseet Gösta Werner och Havet, installert i et tidligere badehus på Strandvägen, åpnet fire år senere. Hans verk er representert ved Nationalmuseum og Moderna Museet i Stockholm.