KunstnerNorwegianf.1849–d.1929
Gerhard Munthe
0 aktive objekter
Gerhard Peter Frantz Munthe ble født 19. juli 1849 i Elverum, en liten by i Hedmark, Øst-Norge. Faren hans var lege, og familiens ambisjoner pekte opprinnelig mot medisin da han flyttet til Christiania tidlig på 1860-tallet. Faren oppmuntret ham til slutt til å følge sine kunstneriske tilbøyeligheter i stedet, og i 1870 begynte Munthe å studere under Johan Fredrik Eckersberg. Han fortsatte ved Christiania Kunstskole under Morten Müller og Knud Bergslien før han dro til Düsseldorf i 1874, hvor han arbeidet med landskapsmaleren Andreas Achenbach og hans tremenning Ludvig Munthe. Fra 1877 til 1882 tilbrakte han mesteparten av tiden i München og absorberte de naturalistiske tradisjonene fra de tyske akademiene.
Disse tidlige tiårene produserte kompetente, godt mottatte landskapsmalerier i den rådende naturalistiske stilen. Likevel, mot slutten av 1880-tallet begynte noe å skifte. Munthe ble stadig mer rastløs med ren observasjon og begynte å se på japanske trykk, middelaldersk norsk billedvev, rosemaling og dyremotivene som var skåret inn i stavkirker. Han fant i disse folkelige kildene et visuelt språk som var både gammelt og, for hans øye, presserende moderne.
Vendepunktet kom avgjørende i 1892. Det året produserte han en serie eventyrakvareller som brøt skarpt med naturalismen: flate fargeflater, dristige konturlinjer, stiliserte figurer hentet fra norrøn mytologi og folkeviser. Verk som Jættekvinnens Hule, Mørkredd og Friere kombinerte den formelle innflytelsen fra Art Nouveau med billedspråk som var utvetydig norsk. Serien ble umiddelbart forstått som noe nytt, og den bidro direkte til en nasjonal debatt om hvordan norsk kunst og design skulle se ut etter hvert som landet beveget seg mot uavhengighet fra Sverige.
Munthe ble en sentral skikkelse i den debatten. Han arbeidet sammen med Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen med å forme nasjonalromantikken, men hans bidrag var distinkt ved at det strakte seg langt utover maleri. Han designet billedvev, møbler, glassmalerier, sølv, porselen, bokinnbindinger og tapeter. Hans vevdesign ble laget med en liten gruppe betrodde vevere, inkludert hans kone Sigrun og Frida Hansen, og han spesifiserte grovt, hardt garn for å bevare klarheten i flate, skyggeløse flater. Billedvev som Nordlysdøtrene (1903) og design hentet fra Voluspå og gamle norrøne sagaer ble vist på Exposition Universelle i Paris i 1900, hvor de bidro betydelig til Norges kulturelle tilstedeværelse.
I 1897 påtok han seg sitt mest ambisiøse totaldesignprosjekt: Eventyrrommet på Holmenkollen Turisthotell nær Oslo. Veggmalerier, møbler og tekstiler ble integrert i et enkelt, oppslukende miljø hentet fra norsk folklore. Da hotellet brant ned i 1914, gikk rommet tapt, selv om fotografier og overlevende møbelstykker dokumenterer dets omfang og ambisjon.
Munthe satt også i styret for Nasjonalgalleriet fra 1892 til 1905 og som dets formann fra 1905 til 1907, noe som ga ham institusjonell innflytelse over norsk kunstliv i en formende periode. Han døde 15. januar 1929 i Lysaker, Bærum, utenfor Oslo.
På auksjon dukker Munthe nesten utelukkende opp gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, som har håndtert 62 av de 63 registrerte lottene. Hans sterkeste priser reflekterer bredden i hans produksjon: sjangerinteriøret "Kommer han snart?" nådde 330 000 NOK, et landskap med tittelen Potethøsting ved Mjøsa fra 1877 ble solgt for 290 000 NOK, og det sene interiøret Interiør fra kunstnerens spisestue (1909) oppnådde 280 000 NOK. Denne spredningen på tvers av sjanger, landskap og interiøremner er i tråd med et marked som verdsetter hele spennet i hans karriere.