
KunstnerNorwegian
Frits Thaulow
0 aktive objekter
Stå foran et maleri av Frits Thaulow, og du vil føle dragningen fra vannet. Elver glir under gamle steinbroer, bekker fanger ettermiddagens siste kobberlys, snøsmelting suser over mosegrodde steiner med en nesten hørbar klarhet. Ingen maler på slutten av nittenhundretallet fanget bevegelsen og den reflekterende overflaten av rennende vann med slik stille autoritet. Thaulows elver er samtidig gjennomsiktige og speilaktige, de avslører elvebunnen under, samtidig som de holder himmelen og trærne over i skimrende suspensjon.
Født i Christiania (nå Oslo) 20. oktober 1847 i en velstående familie, hans far var apoteker, hans svoger ville bli Edvard Munchs far, Thaulow studerte først ved Kunstakademiet i København fra 1870 til 1872, og tilbrakte deretter to år under den norske landskapsmesteren Hans Fredrik Gude ved Badische Kunstschule i Karlsruhe. En formende tur til Paris tidlig på 1870-tallet utsatte ham for friluftsmaling, som ble det styrende prinsippet i hans arbeid resten av livet. I 1879 reiste han til Skagen, den avsidesliggende danske fiskerlandsbyen som tiltrakk seg en krets av skandinaviske kunstnere, hvor han malte sammen med Christian Krohg.
Tilbake i Norge ble Thaulow en av de sentrale skikkelsene i den progressive kunstscenen på 1880-tallet. Sammen med Krohg og Erik Werenskiold bidro han til etableringen av Høstutstillingen i 1882, Norges første uavhengige kunstutstilling. Mange av hans fineste norske verk skildrer Asgårdstrand, den lille kystbyen sør for Oslo som ble en kunstnerkoloni. Hans lerret Gammelt herresete på Grünerløkka (1882) fanger et gammelt herregård med den myke atmosfæriske naturalismen som ville definere hans tidlige karriere.
I 1892 flyttet Thaulow permanent til Frankrike, hvor kunsten hans fant sitt fulleste uttrykk. Han bosatte seg ikke i Paris, men i små byer, Montreuil-sur-Mer, Dieppe, Quimperlé i Bretagne, Beaulieu-sur-Dordogne, hvor provinsielle elver og kanaler tilbød motivene han elsket. Han var nære venner med Claude Monet og overtalte i 1895 den store impresjonisten til å reise med ham til Norge for å male snøscener, et besøk som resulterte i noen av Monets mest karakteristiske vinterlandskaper. Thaulow gikk på grensen mellom realisme og impresjonisme: hans friluftstilnærming og lysende palett var impresjonistiske, men hans beskrivende presisjon og engasjement for den spesifikke karakteren av hvert vassdrag plasserte ham nærmere naturalismen.
Thaulow mottok ekstraordinære æresbevisninger i løpet av livet. Han ble utnevnt til kommandør av 2. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1905, mottok Æreslegionen, den italienske Sankt Mauritius- og Lazarus-ordenen, og den tunisiske Nichan Iftikhar-ordenen. Hans verk er representert ved Nasjonalgalleriet i Norge (37 malerier), Eremitasjen i St. Petersburg, Musée d'Orsay i Paris, Art Institute of Chicago, Museum of Fine Arts i Boston, og Metropolitan Museum of Art i New York. Han døde 5. november 1906 i Volendam, Nederland, 59 år gammel.
På det nordiske auksjonsmarkedet oppnår Thaulow sterke priser som passer hans posisjon i skandinavisk kunsthistorie. På Auctionist er det registrert 300 lotter, nesten utelukkende gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, som fungerer som primærmarkedet for hans malerier. Hans auksjonsrekord på plattformen er på 2 800 000 NOK for Gammelt herresete på Grünerløkka (1882), med flere andre store lerret som oppnår sekssifrede NOK-resultater. Interiørscener og norske landskaper har en tendens til å oppnå de høyeste prisene, mens hans franske elvemotiver representerer bredden i hans senere karriere.