Frits Henningsen

Før han etablerte seg, tilbrakte Henningsen flere år med å reise gjennom Tyskland, Frankrike og Storbritannia, og absorberte møbeltradisjonene i hvert land. Han returnerte til København i 1915 og etablerte et verksted i Christianshavn. I 1918 besto han svenneprøven for møbelsnekkerlauget for å bli mester, og innen 1920 hadde han flyttet til et verksted og utstillingslokale i Frederiksgade i sentrum, hvor han fortsatte å arbeide i de neste tre tiårene.

Det som skilte Henningsen fra mange av hans samtidige, var hans absolutte nektelse av å skille design fra produksjon. Han designet utelukkende for sitt eget verksted, og hvert møbel forlot lokalene håndlaget på den tradisjonelle, arbeidskrevende måten fra nittenhundretallet. Han brukte eksotiske hardtre, fremfor alt mahogni og palisander, og den definerende formelle kvaliteten ved hans møbler er den myke, generøse kurven på armlenene på hans sittegrupper. Han hentet selektivt fra historiske kilder, inkludert fransk Empire, rokokko og britisk møbelkunst fra syttenhundretallet, uten å reprodusere tidstypiske stiler bokstavelig. I stedet destillerte han fra dem en følelse av proporsjon og materialfølsomhet som fremstår som hans egen.

Henningsen stilte jevnlig ut på Københavns Snedkerlaug's udstillinger fra 1927 og utover, og det var på disse årlige utstillinger at hans mest originale design først dukket opp. Den mest varige av dem er Coupé-sofaen fra 1936, et to-seters møbel med skulderhøye sider og vinklede bakben som skaper en nesten bås-lignende innramming for passasjerene. Formen er uvanlig for sin tid, verken rent modernistisk eller nostalgisk, og den forble i begrenset produksjon frem til Henningsens død før den ble gjenutgitt av Carl Hansen & Søn i 2019. Andre betydelige verk inkluderer Heritage Chair fra 1930 og Signature Chair fra 1954, det siste designet han fullførte før han døde i 1965.

Henningsen motsatte seg konsekvent å bli kalt designer. Han betraktet seg selv som en møbelsnekker som tilfeldigvis også unnfanget tingene han laget, og skillet var viktig for ham i profesjonell og personlig forstand. Hans rykte hvilte på kvaliteten på utførelsen snarere enn på formell innovasjon alene, og kolleger innen lauget holdt ham i særlig aktelse av den grunn.

På auksjon dukker Henningsens verk oftest opp i Danmark, med Palsgaard Kunstauktioner og Bruun Rasmussen som har den største andelen av de 64 objektene som for øyeblikket er registrert i det nordiske markedet. Sittegrupper dominerer, med stoler, lenestoler og sofaer som til sammen utgjør mer enn halvparten av alle partier. Coupé-sofaen leder på pris, med eksemplarer som oppnår 27 000 DKK, mens par av mahognylenestoler og krakker har solgt for mellom 11 000 og 12 000 DKK og SEK henholdsvis. Etterspørselen er jevn snarere enn spekulativ, i tråd med verkets egen karakter.