KunstnerNorwegian
Finn Christensen
0 aktive objekter
Finn Christensen ble født 26. februar 1920 i Kristiania – byen som nå er kjent som Oslo – av Nils Christensen og Ellen Andrea Henriksen. Han vokste opp nær Bislett med liten eksponering for samtidskunst i sine tidlige år. Under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig arbeidet han praktisk, assisterte billedhuggere og treskjærere, inkludert en lærlingperiode hos Nils Flakstad og arbeid med avstøpninger for Anne Grimdalens monumentale skulpturprosjekter. Han gikk også på Doro Ordings malerskole i 1942. Høsten 1945 begynte han i den første etterkrigsklassen ved Statens Kunstakademi, hvor han studerte under Jean Heiberg, Per Krohg og Aage Storstein frem til 1948.
Christensens tidlige arbeid på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet beveget seg gjennom naturalistisk fremstilling og surrealistisk-påvirket billedbruk før han kom til den geometriske abstraksjonen som skulle definere hans modne praksis. Et avgjørende vendepunkt kom med tiden ved S. W. Hayters Atelier 17 i Paris, det innflytelsesrike grafikkverkstedet som hadde formet arbeidet til kunstnere som Picasso, Miro og Jackson Pollock. Hayters strenge tilnærming til intaglio-teknikk satte et varig preg på Christensens grafiske produksjon, og hans store utstilling av grafikk på Kåre Berntsen Galleri i Oslo i 1961 signaliserte hans gjennombrudd til et bredere norsk publikum.
I 1956 var Christensen blant grunnleggerne av gruppen Terningen, dannet sammen med malerne Inger Sitter, Gunnar S. Gundersen og andre. Gruppens åpningsutstilling på Galleri KB i Oslo det året provoserte betydelig offentlig debatt og bidro til å etablere ikke-figurativ kunst som en seriøs og legitim uttrykksform innenfor norsk modernisme. Terningen opererte i et kulturliv som fortsatt i stor grad var dominert av figurative tradisjoner, og gruppens forkjemperi for abstraksjon hadde varige konsekvenser for hvordan norske kunstinstitusjoner og samlere engasjerte seg i internasjonale modernistiske strømninger.
Fra 1960- og 1970-tallet og utover utviklet Christensens maleri og skulptur et formelt språk som kombinerte geometriske og organiske former, ofte arbeidet på tvers av relieff, keramikk, glass og metall. Hans offentlige oppdrag plasserte ham i direkte kontakt med samfunns- og institusjonslivet: han produserte dekorative arbeider for Rikshospitalet (1964), Ullevaal og Aker sykehus (1969), Lambertseter kirke (1967), Aassiden kirke i Drammen (1968) og Norsk rikskringkasting (NRK). Hans relieff 'Relieff' (1971-72) er representert i Nasjonalmuseet, som også eier ni av hans tegninger. Verk kom inn i samlingene til Riksgalleriet, Göteborgs konstmuseum, Nationalmuseum i Stockholm, Statens Museum for Kunst i København og Museum of Modern Art i New York. Han satt i Norsk kulturråd fra 1985 til 1988. Han giftet seg med maleren Lise Nicolaisen, som døde samme år som ham; begge døde i 2009.
På auksjon hos Auctionist er Christensen representert med 12 registrerte objekter, nesten alle håndtert gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo og Nyborgs Auksjoner. Verkene hans omfatter malerier og minst én skulptur. Det høyeste registrerte salget er 'Komposisjon' til 15 000 NOK, etterfulgt av 'Konstantinbuen i Roma' til 11 000 NOK og en annen 'Komposisjon' til 6 000 NOK. Disse tallene er beskjedne i forhold til hans museumsfotavtrykk, noe som tyder på at arbeidet hans fortsatt er bedre kjent for institusjonelle samlere enn for det bredere annenhåndsmarkedet.