Erling Enger

Gjennom 1930-tallet var Enger en våken, rastløs eksperimentator. Tidlige lerreter bærer preg av tysk ekspresjonisme, og i en periode fulgte han en svært uvanlig metode han kalte pulvermaling, hvor han strødde tørt pigment direkte på et limunderlag for å bygge opp tette, granulære overflater. Det var et tiår med søken, og søken endte et sted rundt 1940 da han bosatte seg i Enebakk og oppdaget det han kalte sitt eget språk, en figurativ stil forankret i det flate Østlandslandskapet og menneskene som drev jorden der.

Fra da av var Enger i hovedsak en maler av fellesskap. Hans figurkomposisjoner omfatter gårdsarbeidere, familier samlet rundt bordet, arbeidere fanget midt i en bevegelse, motiver behandlet uten sentimentalitet, men med en konsekvent, usentimental hengivenhet. Kritikere anerkjente raskt en humoristisk tone i verkene, men det var ikke karikaturens humor. Han elsket menneskene han malte, og det forhindret enhver glipp mot latterliggjøring. Soloutstillingen i Kunstnernes Hus i 1948, med nittiseksjers malerier samlet, ble på den tiden beskrevet som både mangfoldig og kraftfull, og etablerte ham solid i den norske bevisstheten.

Okkupsjonsårene fra 1940 til 1945 satte spor. Enger var ikke en programmatisk politisk maler, likevel bærer verk fra denne perioden en tyngde som kritikere har knyttet til den undertrykkende atmosfæren i det tyskokkuperte Norge. Maleriet med tittelen "Frigjøring 1945", hans høyeste auksjonsresultat, taler direkte til øyeblikket av frigjøring i mai 1945, og står som et av de få verkene hvor hans vanligvis indirekte forhold til offentlige hendelser blir eksplisitt. Flere av hans lerreter kom inn i samlingen til Nasjonalgalleriet, inkludert "Gårdsgutten" (1943) og "Familien" (1948).

På auksjonsmarkedet handles Enger nesten utelukkende gjennom norske auksjonshus, med Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo som står for det overveldende flertallet av hans opptredener. Rekordprisen på 700 000 kroner (omtrent 65 000 USD) for "Frigjøring 1945" hos Grev Wedels Plass i 2023, reflekterer både den historiske resonansen til akkurat dette verket og den økende samlerinteressen for norsk figurativ maleri fra midten av århundret. Blomqvist har håndtert et mindre antall verk. Med 80 registrerte auksjonsopptredener og ingen aktive noteringer, er markedet tynt, men konsekvent kvalitetsfokusert.