Erik Jönsson

Han begynte formelle studier våren 1915 ved Albin Altins malerskole i Stockholm, og ble der til 1917. Deretter flyttet han til København, hvor han arbeidet som privat elev av Johan Rodhe, en dansk maler med sterke bånd til fransk postimpresjonisme. Da første verdenskrig tok slutt, reiste Jönsson til Paris via England i 1919, og den franske hovedstaden ble den sentrale aksen for hans utvikling. Rundt 1920 gikk han inn i atelieret til André Lhote, den kubistiske teoretikeren og læreren hvis atelier tiltrakk seg studenter fra hele Europa og Amerika. I 1924–25 studerte han også hos Maurice Denis, den nabismaler og symbolistiske tenker som la vekt på fargens åndelige og dekorative dimensjoner. Disse to svært forskjellige mentorene satte komplementære spor på hans praksis: en strukturell klarhet i formens konstruksjon, og en følsomhet for overflatens rytme og atmosfæriske lys.

I somrene i Frankrike arbeidet Jönsson direkte fra landskapet på steder som Meudon, Montigny og Chartres. Landsbykirken i Montigny og den store katedralen i Chartres ble gjentakende motiver, behandlet med den skjematisk soliditet han hadde absorbert fra Lhote, samtidig som han beholdt en fargevarme som minnet om Denis. Tilbake i Skåne malte han det åpne jordbrukslandskapet og gårdstunene i det svenske sør med samme strukturelle disiplin, og produserte landskap som føles forankret og rolige uten å være pittoreske. Dansehallinteriører dannet en tredje tråd i hans produksjon – animerte figurkomposisjoner der innflytelsen fra postimpresjonistisk farge er mest direkte følbar.

I 1925 ble Jönsson med i gruppen 'De tolv', en løst organisert sammenslutning av skånske modernister som inkluderte Tora Vega Holmström, Jules Schyl og Par Siegard. Gruppen var ikke en formell skole, men en kontekst for gjensidig støtte blant malere som delte en sympati for fransk-avledet modernisme. Jönsson ble også en grunnleggerfigur av Skånska Konstnärsklubben, dannet i 1942 sammen med Anders Trulson og Willy Lindeberg, og fungerte som en av dens første formenn. Klubben ga et institusjonelt hjem for det skånske kunstlivet i en tid da Stockholm ellers dominerte den nasjonale samtalen.

Jönsson arbeidet med olje og grafikk, med etsninger blant hans dokumenterte verk. Hans auksjonsrekord inkluderer malerier, akvareller og grafikk, og dukker konsekvent opp hos auksjonshus konsentrert i Sør-Sverige. Han døde i Malmö i januar 1950, 56 år gammel, og etterlot seg et verk som befinner seg i skjæringspunktet mellom fransk modernistisk opplæring og en dypt forankret tilknytning til det skånske landskapet.