KunstnerNorwegianf.1852–d.1928
Eilif Peterssen
0 aktive objekter
Hjalmar Eilif Emanuel Peterssen ble født 4. september 1852 i Christiania, nå Oslo, inn i en middelklassefamilie. Han begynte tegneundervisning ved Den kongelige norske kunst- og håndverksskole på slutten av 1860-tallet, trente kortvarig under Knud Bergslien og Morten Müller, og reiste i 1871 til København for å studere ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Derfra flyttet han via Karlsruhe – hvor han arbeidet under Ludwig des Coudres og Wilhelm Riefstahl – før han ankom München høsten 1873. Der ble han opptatt ved Kunstakademiet, hvor han studerte under Wilhelm von Diez og Franz von Lenbach. München-årene ga ham hans første store offentlige suksess: det store historiemaleriet «Christian II underskriver dødsdommen over Torben Oxe» (1876), et verk kjøpt av Verbindung für historische Kunst i Stuttgart, som etablerte ham som en seriøs aktør i den norske kunstverdenen hjemme og i utlandet.
Med utdannelsen bak seg tilbrakte Peterssen slutten av 1870- og 1880-tallet rastløst i Italia, Frankrike og Skandinavia, og absorberte skiftet mot friluftsmaleri. Han reiste til Italia i 1879 og besøkte Sora i 1880 sammen med den danske maleren Peder Severin Krøyer, som han også arbeidet sammen med i Skagen. En skarp realisme dukket opp i det store lerretet «Piazza Montanara» (1883), malt i Roma. Da han var i Venezia i 1885 med Frits Thaulow, hadde hans tilnærming beveget seg avgjørende mot impresjonismen. Sommeren etter, 1886, sluttet han seg til en gruppe malere – Christian Skredsvig, Gerhard Munthe, Erik Werenskiold, Kitty Kielland og Harriet Backer – på Fleskum gård i Bærum utenfor Kristiania. Det som kom ut av den kolonien, var en samling nattlige og stemningsfulle norske landskapsmalerier som skulle definere en generasjon. Peterssens bidrag, «Sommernatt» (1886), nå i Nasjonalmuseet, regnes som det mest betydningsfulle enkeltverket som kom ut av Fleskum-sommeren. Hans følgesvenn, «Nocturne» (1887), fulgte den samme rolige, månebelyste logikken. På Verdensutstillingen i Paris i 1889 vant maleriet hans «Laksefiskere ved Nesøya» en gullmedalje.
Utover landskapsmaleri bygde Peterssen en parallell karriere som portrettmaler med eksepsjonelt spenn. Blant hans modeller var Henrik Ibsen, Edvard Grieg og en rekke fremtredende nordmenn fra perioden. Han malte også familiemedlemmene sine med uvanlig direktehet – portrettet av Nicoline Peterssen (1882), som oppnådde 300 000 kroner på auksjon i 2001, viser denne kvaliteten tydelig. I 1905, året for norsk selvstendighet, ble han bestilt til å designe riksvåpenet med den norske løven, et design som fortsatt er i bruk i kongevåpenet og kongeflagget den dag i dag. Hans senere år inkluderte reiser gjennom det norske fjellandskapet på Valdres og, i 1920-21, en siste reise utenlands til Cagnes-sur-Mer og Saint-Paul-de-Vence. Han døde 29. desember 1928 på Lysaker i Bærum.
Peterssens verk er nesten utelukkende konsentrert hos Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) i Oslo, som står for 52 av de 53 lottene i Auctionist's database – en refleksjon av hans status som en norsk mester fra 1800-tallet innenfor det norske auksjonsmarkedet. Hammerpriser hos GWPA har variert fra 2 800 til 980 000 kroner, med det høyeste resultatet oppnådd i 1998 for «Fra Pantheon-plassen, Roma 1904» til 980 000 kroner. Andre betydelige resultater inkluderer «Solskinn, Kalvøya» (1891) til 360 000 kroner og Jaktnymfe (1875) til 280 000 kroner. Disse tallene plasserer ham i øvre sjikt av norsk maleri fra 1800-tallet på auksjon, hvor tilstand, motiv og proveniens fortsetter å drive stor variasjon i realiserte priser.