Bruno Krauskopf

Hans tidlige institusjonelle engasjementer plasserte ham i sentrum av den tyske avantgarden. I 1916 ble han med i Freie Secession Berlin, en utbrytergruppe som talte Max Beckmann og Lyonel Feininger blant sine medlemmer. To år senere, i de revolusjonære ukene i november 1918, var Krauskopf blant grunnleggerne av Novembergruppe sammen med Max Pechstein, Georg Tappert og arkitekt Erich Mendelsohn. Gruppen, dannet i det øyeblikket Weimarrepublikken ble proklamert, krevde en radikal fornyelse av forholdet mellom kunst og offentlig liv. Krauskopf satt i arbeidsutvalget sammen med Pechstein og billedhuggeren Rudolf Belling, og forble medlem av Berlin Secession fra 1917 til 1933. I disse årene beveget maleriet hans seg fra ekspresjonismens spente energier mot en løsere, mer fargemetta impresjonisme, med reiser gjennom Frankrike, Italia og Polen som bidro til lysere farger i paletten hans.

Nazistenes maktovertakelse i 1933 tvang ham til emigrasjon. Krauskopf bosatte seg i Stavanger, Norge, hvor han fant et mottakelig kunstnermiljø – Edvard Munch, Per Krogh og Henrik Sørensen tilbød sin støtte. I 1934 arrangerte Stavanger Museum en utstilling av hans verk og tildelte ham Stavanger Museums pris, et tegn på aksept i hans nye hjemland. Norske motiver – havnebilder, landskap fra Ryfylke, det dramatiske terrenget i Lofoten – brakte hans fargeinstinkter i kontakt med det harde nordiske lyset. Da tyske styrker okkuperte Norge, måtte han dra igjen.

Han kom til USA på slutten av 1940-tallet og bosatte seg i New York. Med støtte fra George Grosz introduserte Weyhe Gallery og Gallery Feigl verkene hans for et amerikansk publikum. I 1952 ble han inkludert i Carnegie International Exhibition i Pittsburgh, en av de mest synlige oversiktsutstillingene for samtidens maleri på den tiden, hvor han fremsto som en moderne amerikansk kunstner. Han malte landskap fra New England og motiver fra New York i disse årene, og stilte også ut i Paris, Bordeaux, Marseille, Basel og Bern.

I 1957 returnerte Krauskopf til Berlin, hvor han døde 23. desember 1960. Berlinische Galerie eier hans maleri fra 1919, "Das Irrenhaus" (Sinnssykehuset), i sin samling, et verk fra hans mest politisk ladede periode. Stadel Museum i Frankfurt har også dokumentert hans arbeid.

På det nordiske auksjonsmarkedet dukker Krauskopf primært opp gjennom norske auksjonshus – Grev Wedels Plass Auksjoner står for flertallet av hans objekter, med ytterligere opptredener hos Ketterer Kunst, Bukowskis Stockholm, Karl & Faber og Nyborgs Auksjoner. De høyeste registrerte prisene på Auctionist ligger på 60 000 NOK for norske motiver, inkludert "Fra Lofoten" og "Havneparti", med flere objekter i 10 000 NOK-klassen. Hans landskapsmalerier fra den norske perioden, malt under et tiår med frivillig eksil, er verkene som mest aktivt etterspørres i det skandinaviske markedet.