Bernhard Folkestad

I 1902 foretok Folkestad den for hans praksis formende reisen til København. Han tilbrakte tid ved Kristian Zahrtmanns frie skole, og tok til seg kretsens direkte observasjon av farge og lys, og studerte deretter fra 1903 til 1904 under Laurits Tuxen ved Krøyers malerskole. Begge lærerne var naturalister som verdsatte nær granskning av vanlige motiver fremfor akademisk konvensjon, og innflytelsen viser seg tydelig i Folkestads tidlige lerret: tette arrangementer av grønnsaker, frukt og husholdningsobjekter gjengitt med jordnær varme.

Han debuterte på Høstutstillingen i Christiania i 1905 med et verk som umiddelbart ble innkjøpt til det som nå er Nasjonalmuseet. Museets samlinger omfatter Mørkeloftet (1905) og to lerret fra 1906, Høns i høstsol og Grønnsaker, som alle demonstrerer hans evne til å la et ubelyst interiør eller en haug med råvarer bære et maleris fulle vekt. I løpet av det neste tiåret utvidet han til figurarbeid, og malte kvinner i møblerte rom med samme oppmerksomhet på tone og tekstur som han hadde viet stilleben.

I 1916 flyttet familien til Oslo, og omtrent samtidig anskaffet Folkestad en hytte på Brøtsøy, en øy i Tjøme, hvor han etter hvert bygde et eget atelier. Skjærgårdslyset og det åpne kystlandskapet begynte å dukke opp ved siden av innendørsmotivene som forble hans kjerne. Fra 1921 og utover tok skrivingen gradvis mer av tiden hans: han bidro med essays og tegninger til norske aviser og utga flere bøker, blant annet Svingdøren (1926), Sol og morild (1929), og Gullfisken, som utkom i dødsåret hans, 9. mars 1933.

På auksjonsmarkedet har alle 29 kjente auksjonsfremtredener funnet sted hos Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) i Oslo, spesialistfirmaet for eldre norsk kunst. Toppresultatet i記録 er 500 000 NOK for Kvinne med vifte, malt i 1917, etterfulgt av 180 000 NOK for Ballerina og 100 000 NOK for Kvinne i interiør (1918). Prismønsteret bekrefter at hans figurmalerier, spesielt kvinner i interiør, er det markedet reagerer sterkest på.