KunstnerNorwegian
Bergman, Anna-Eva
2 aktive objekter
Anna-Eva Bergman ble født 29. mai 1909 i Stockholm, av svensk far og norsk mor. Foreldrene skilte seg da hun bare var seks måneder gammel, og hun ble oppdratt av sine mødre på morssiden i Norge. Hun viste tidlig talent som tegner, og begynte på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo i 1925 og deretter på Kunstakademiet fra 1926 til 1928. I 1928 flyttet hun til Wien med moren og studerte ved Kunstgewerbeschule, der eksperimentelle undervisningsmetoder formet hennes tilnærming til materialer og form. Hun ankom Paris i 1929, studerte kort tid ved Académie Scandinave, og møtte der den tyske abstrakte maleren Hans Hartung. De to giftet seg samme år.
I nesten to tiår arbeidet Bergman primært som illustratør og presseartist. I en periode i Spania fra 1932 til 1934 laget hun satiriske tegneserier som reaksjon på fascismens fremvekst, og hun bidro med illustrasjoner til europeiske publikasjoner utover 1940-tallet. Først i 1946 forlot hun figurasjon fullstendig og forpliktet seg til ren abstraksjon. Tidlig på 1950-tallet hadde hun utviklet det formelle vokabularet hun ville videreutvikle resten av karrieren: arketypiske former hentet fra minnet om den norske kystlinjen – steiner, fjell, horisonter, planeter, stjerner – redusert til nesten geometriske silhuetter.
Det mest karakteristiske trekket ved hennes modne verk er bruken av metallfolie direkte på malt lerret eller plate. Hun påførte lag på lag med gull- og sølvblad, og skrapte deretter gjennom dem for å avdekke underliggende farger. Resultatet er en overflate som er både eldgammel og lysende – en som reflekterer betrakteren som om verket i seg selv var et rituelt objekt. Turer til Nord-Norge i 1950 og 1964 forsterket den mytiske kvaliteten i bildene hennes, og knyttet formene hennes til norrøn kosmologi og den elementære alvoret i arktisk lys. Fra 1952 ble grafikk en like seriøs del av praksisen hennes, og i løpet av de neste tre tiårene produserte hun 254 trykk – etsninger, tresnitt og litografier – og arbeidet i atelierer i Paris. Disse grafiske verkene, katalogisert i 'GB'-serien av Fondation Hartung-Bergman, fungerte som et laboratorium for å teste motiver hun senere ville utvikle i maleri og folie.
I 1973 bosatte Bergman og Hartung seg permanent i Antibes, der de selv tegnet huset og atelierene sine. Hun døde der 24. juli 1987. Fondation Hartung-Bergman, som de etablerte, forvalter en samling på over hundre av verkene hennes ved siden av Hartungs, og donerte i 2017 en betydelig gruppe til Musee d'Art Moderne de Paris. Store retrospektiver fulgte ved Museo Reina Sofia i Madrid i 2021, Musee d'Art Moderne de Paris i 2023, og Nasjonalmuseet i Oslo i 2023 til 2024, noe som sementerte hennes plass blant de sentrale skikkelsene i europeisk abstraksjon på midten av århundret.
På det nordiske auksjonsmarkedet er Bergman primært representert gjennom sine grafiske verk. Hos Auctionist dukker alle 11 objekter opp gjennom Blomqvist i Oslo og består av trykk – litografier, etsninger og tresnitt datert fra 1951 til 1979. Det sterkeste resultatet i databasen er 60 000 NOK for et udatert verk fra 1951, etterfulgt av 26 000 NOK for 'GB 25-1967 Formorkelse / Eclipse' og 19 000 NOK for 'Rod jord / Terre rouge' fra 1970. Hennes internasjonale auksjonsrekord ligger på over 350 000 USD, oppnådd hos Artcurial i Paris i 2023.