Axel Einar Hjorth

Gjennom 1910-tallet og store deler av 1920-tallet bygde Hjorth sine ferdigheter og sitt rykte ved å jobbe for en rekke møbelfirmaer i Stockholm, inkludert H. Joop & Co, Myrstedt & Stern, Jonssons og Svenska Möbelfabrikerna. Denne perioden utsatte ham for et bredt spekter av produksjonsmetoder og kundesmaker, fra den utsmykkede nyklassisisme som definerte fasjonable interiører før første verdenskrig, til de fremvoksende strømningene av Art Deco som filtrerte nordover fra Paris. I oktober 1927 utnevnte Nordiska Kompaniet, Sveriges fremste varehus og en av de viktigste kreftene innen skandinavisk møbelproduksjon, ham til sjefsdesigner og arkitekt for møbelavdelingen. Stillingen ga ham både ressurser og rekkevidde han aldri tidligere hadde hatt.

Hjorths første år hos NK sammenfalt med høyden av Swedish Grace, den nasjonale nyklassisistiske stilen som hentet inspirasjon fra antikke former og fine materialer, samtidig som den myknet dem med en tydelig skandinavisk tilbakeholdenhet. Hans arbeider fra denne perioden, skap, skjenker og bord i rosentre, bjørk og eik med rene linjer og sparsom ornamentikk, ble vist på Verdensutstillingen i Barcelona i 1929, hvor de tiltrakk seg betydelig internasjonal oppmerksomhet. Men vendepunktet i karrieren hans kom året etter på Stockholmutstillingen i 1930, den avgjørende begivenheten som signaliserte Sveriges vending mot funksjonalismen. Hjorth presenterte tolv rominnredninger, hvorav flere inneholdt en ny type møbler han hadde utviklet: solide furumøbler beregnet for feriehytter og sommerhus, oppkalt etter øyene i Stockholms skjærgård.

Denne serien, samlet kalt Sportstugemöbler, ble arbeidet Hjorth er best husket for i dag. Modeller som "Utö", "Lovö", "Sandhamn", "Blidö", "Torö" og "Skoga" ble designet for serieproduksjon og priset for å nå et bredere publikum enn NKs vanlige luksuskunder. I form var de bevisst enkle: tunge fururammer, minimal ornamentikk, synlige strukturelle skjøter. Likevel var denne enkelheten ikke naiv; den hentet inspirasjon fra svenske landlige trearbeidstradisjoner, samtidig som den opprettholdt den geometriske disiplinen til internasjonal modernisme. Kritikere på den tiden beskrev resultatet noen ganger som "NK Funksjonalisme", noe som betydde en tilnærming som adopterte konturene av den nye doktrinen, samtidig som den bevarte nok varme og håndverksappell for kjøpere som ikke var klare til å gi slipp på komforten helt. Serien kom på et politisk ladet tidspunkt: lovfestede betalte ferierettigheter var under nasjonal debatt, og NK forutså korrekt at et økende antall svensker snart ville innrede små sommerhus.

Hjorth fortsatte å representere Sverige på internasjonale messer gjennom 1930-tallet, London i 1931, Chicago i 1933, Brussel i 1935 og Paris i 1937. Han forlot NK i 1938 for å etablere sin egen praksis. Han døde i Stockholm 21. juni 1959. I flere tiår etter hans død ble arbeidet hans i stor grad oversett av svenske designhistorikere, overskygget av skikkelsene som definerte den skandinaviske moderne kanonen etter krigen. Hans gjenoppdagelse fra slutten av 1990-tallet og utover har delvis blitt drevet av det internasjonale markedet for skandinaviske møbler fra midten av århundret, og delvis av forskere som innså at Sportstugemöbler-serien forutså, i sine demokratiske ambisjoner og materielle ærlighet, mye av det som senere skulle definere svensk designs globale rykte. Hans verk er representert i samlingen til Nationalmuseum i Stockholm.

På auksjonsmarkedet oppnår Hjorths Sportstugemöbler-møbler nå betydelige priser. Stockholms Auktionsverk Magasin 5 og Bukowskis Stockholm er blant auksjonshusene hvor møblene hans dukker opp oftest. Et "Utö"-bord fra NKs produksjon på 1930-tallet har blitt solgt for 254 321 SEK, og et sammenlignbart eksemplar oppnådde 130 000 EUR. Et "Lovö"-spisebord fra samme periode innbrakte 80 032 SEK, et sett med "Utö"-stoler solgte for 64 968 SEK, og et "Skoga"-bord fra 1932 oppnådde 60 000 SEK. Uppsala Auktionskammare og Formstad Auktioner håndterer også hans arbeider med en viss regelmessighet. Markedet belønner konsekvent dokumentert NK-proveniens og original stand.