KunstnerDanish
Asger Jorn
3 aktive objekter
Asger Jorn ble født Asger Oluf Jørgensen 3. mars 1914 i Vejrum, en liten landsby i Vest-Jylland, Danmark. Etter at faren døde ung, flyttet moren familien til Silkeborg, byen på Midt-Jylland som ville forbli sentral for hans identitet og arv resten av livet. I slutten av tenårene malte han allerede, men det var en tur til Paris i 1936 som satte retningen hans. Han ankom med den hensikt å studere under Wassily Kandinsky, men fant den russiske mesteren i økonomiske vanskeligheter og solgte knapt. Jorn skiftet til Fernand Légers Académie Contemporaine, og det var i den kretsen – sammen med arbeidet med Le Corbusiers Pavillon des Temps Nouveaux på Verdensutstillingen i Paris i 1937 – at han forlot streng figurativ kunst og beveget seg mot abstraksjon.
Den tyske okkupasjonen av Danmark tvang ham hjem, hvor han arbeidet under hemmelige forhold, bidro til undergrunnspublikasjoner og utviklet den rå, følelsesladde figurative stilen som skulle definere hans modne stil. Da krigen tok slutt, kanaliserte han denne drivkraften inn i et nytt paneuropeisk prosjekt. Høsten 1948, på en kafé i Paris, grunnla Jorn sammen med Christian Dotremont, Constant, Karel Appel, Corneille og Joseph Noiret CoBrA – et akronym bygget på grunnleggermedlemmenes hjembyer: København, Brussel, Amsterdam. Bevegelsen avviste både geometrisk abstraksjon og akademisk realisme til fordel for spontan, instinktiv strek som hentet inspirasjon fra folkekunst, barnetegninger og rå psykologisk uttrykk. CoBrA ble oppløst i 1951, men innflytelsen på europeisk etterkrigsmaleri var varig.
Umiddelbart etter CoBrAs oppløsning kollapset Jorns helse. Han returnerte til Silkeborg med tuberkulose og tilbrakte lange perioder på sanatoriet, en periode med tvungen stillhet som paradoksalt nok fordypet hans engasjement med materialer utenfor maleriet. I 1953 var han i Albissola Marina, keramikksenteret på den italienske Liguriske kysten, hvor han bygde et verksted og organiserte internasjonale kunstfestivaler. Det var der han møtte Guy Debord, den franske teoretikeren som skulle bli en nær samarbeidspartner. Sammen grunnla de Situationist International i Alba i 1957 – en bevegelse som smeltet sammen radikal politikk, urban teori og kulturell subversjon. Jorns praktiske bidrag inkluderte konseptet détournement: handlingen med å tilegne seg eksisterende kulturelle objekter og transformere dem til noe kritisk eller subversivt. Han gjorde dette konkret gjennom sine 'modifikasjonsmalerier', der han kjøpte anonyme landskapsmalerier fra loppemarkeder og overmalte dem med groteske figurer, monstrøse ansikter og urolige penselstrøk – en direkte utfordring til sentimental borgerlig smak og kommersialisering av kunst.
I løpet av karrieren produserte Jorn mer enn 2500 verk som spenner over oljemaleri, grafikk, tegning, keramikk, billedvev, skulptur og kunstnerbøker. Hans fargesans var intenst syrlig – rosa, syregule, blågrønne – og hans figurer, halvt menneske, halvt beist, eksisterer i tilstander av ekstatisk kamp eller kollaps. Hans hovedmaleri 'Stalingrad, No Man's Land or The Mad Laughter' (1957-1972) tok femten år å fullføre og henger i Museum Jorn i Silkeborg, institusjonen han personlig bidro til å etablere med gaver av sitt eget verk. Hans samarbeid med Debord resulterte i to kunstnerbøker – 'Fin de Copenhague' (1957) og 'Mémoires' (1959) – som nå eies av store institusjoner, inkludert Metropolitan Museum of Art i New York. Hans verk er også representert ved Tate Modern, Peggy Guggenheim Collection i Venezia og Kunsten Museum of Modern Art i Aalborg.
Jorn døde i Aarhus 1. mai 1973, 59 år gammel. Hans auksjonsrekord står på 2 099 500 USD for 'In the Beginning Was the Image', solgt hos Christie's New York i 2002. På det nordiske auksjonsmarkedet sirkulerer hans grafikk og verk på papir jevnlig, med nøkkelhus som Bruun Rasmussen i både København og Aarhus som håndterer flertallet av hans nordiske salg. Blant de 51 objektene sporet på Auctionist, inkluderer toppnoterte priser NOK 490 000 for en komposisjon fra 1968 og GBP 58 050 for 'The Blossom of Blonderboss'. Hans grafiske arbeid fra slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet – etsninger, litografier og tresnitt fra nummererte opplag – utgjør det mest aktive segmentet av hans nordiske marked.