KunstnerSwedish
Arvid Nilsson
1 aktive objekter
Da Arvid Nilsson for første gang ankom Paris rundt 1909, fant han det mange av hans svenske samtidige også hadde søkt – men det han tok med seg var annerledes. Mens medlemmene av den modernistiske kretsen De Unga ble grepet av Matisse og fauvistene, vendte Nilsson stadig tilbake til Cézanne: det strukturerte lyset, den bevisste geometrien under tingenes overflate, måten en åsside eller et tak kunne romme både masse og luft på en gang.
Født 11. april 1881 i Ljusnarsbergs sogn i Örebro län – gruvebyen som i dag er kjent som Kopparberg – vokste Nilsson opp i en tid da svensk kunst åpnet seg for kontinentale strømninger. Han studerte først ved Kristoffer Zahrtmanns skole i København fra 1904 til 1907, en ukonvensjonell dansk maler hvis undervisning blandet nøye observasjon med en varm palett, deretter flyttet han til Stockholm for videre studier ved Sveriges Allmänna Konstförenings tredje skole i 1907 og 1908. På det tidspunktet hadde han allerede sluttet seg til De Unga, den løse sammenslutningen av svenske modernister som skulle ryste opp i innenlandske utstillinger mellom 1909 og 1911.
Hans år i Sør-Europa var formative. Han reiste til Italia i 1913 og 1914 og igjen i 1920, og absorberte Middelhavets lys og vendte tilbake med motiver som ville gjentas gjennom hele karrieren: hvitkalkede havnebyer, terrasserte åssider, den komprimerte geometrien i søreuropeisk arkitektur. Paris kalte ham tilbake for et lengre opphold fra 1921 til 1932, i løpet av hvilken tid han stilte ut på Salon d'Automne i 1921, 1928 og 1931. Byen hadde da beveget seg videre til surrealisme og abstraksjon, men Nilsson forble tro mot en postimpresjonistisk disiplin – farge organisert av struktur, ikke oppløst av den.
I svensk kunsthistorie inntar Nilsson en måteholden plass: ikke blant de mest radikale i sin generasjon, men blant de mest konsekvente. Maleriene hans utstråler en stille selvtillit, enten de skildrer et verft i silhuett, en søreuropeisk gate scene, eller et intimt portrett. Han fortsatte å arbeide godt inn i alderdommen, og døde 19. september 1971 i Lidingö utenfor Stockholm, 90 år gammel.
Verkene hans finnes i samlingene til Moderna Museet, Göteborgs konstmuseum, Norrköpings konstmuseum og Kalmar konstmuseum. På det nordiske auksjonsmarkedet dukker Nilssons malerier og tegninger primært opp hos Stockholms Auktionsverk, Auctionet og Ekenbergs. Hans oljer på lerret – havneutsikter, landskap, portretter – selges typisk i prisklassen 200 til 550 SEK, noe som gjør dem til tilgjengelige inngangsporter til tidlig svensk modernisme på begynnelsen av det tjuende århundre.