Arne Durban

Durban brukte de følgende tiårene på å bygge opp en av de mest geografisk spredte skulpturelle tilstedeværelsene i norsk kunst. Verkene hans kom til å stå i over tretti norske byer, en rekkevidde oppnådd ikke bare gjennom store offentlige oppdrag, men gjennom en vedvarende produksjon av statuetter, interiørskulpturer og mindre figurative bronsearbeider som fant veien til private og institusjonelle samlinger over hele landet. Han arbeidet nesten utelukkende i bronse, et materiale hvis evne til å registrere fine overflatedetaljer passet hans tilnærming: en kontrollert naturalisme uten interesse for drama eller store gestiske effekter, preget i stedet av tilbakeholden linje og nøye oppmerksomhet på kroppens stille rytmer.

Han var spesielt assosiert med to typer motiver. Den første var portrettering av offentlige personer: hans monument fra 1959 over Oscar Mathisen, skøyteløperen, står ved Frogner Stadion i Oslo og viser løperen i et skifte, der vekten overføres fra det ene benet til det andre i et sjeldent tilfelle av bevegelse i Durbans ellers rolige verk. Han laget også en skulptur av museumsgrunnlegger Anders Sandvig og portrettbyster av personer som Rudolph Thygesen og Henrik Groth. Den andre og kanskje mer karakteristiske delen av hans arbeid var hans serie med barn, stående, knelende, sittende, gjengitt med den udekorerte direkteheten han brakte til alt sitt figurarbeid. Den mest kjente av disse er "Verdens midtpunkt", et stående barn som undersøker sin egen navle, en livsstor versjon av dette står i byparken i Porsgrunn.

Ved siden av sitt skulpturelle arbeid hadde Durban en parallell karriere som forfatter og kunstkritiker. Han skrev anmeldelser for avisene Morgenbladet, Morgenposten og Handels- og Sjøfartstidende, og hadde faste spalter i magasinene Magasinet For Alle og Farmand. Hans kritiske skriving omfattet boklange studier, inkludert en biografi om Christian Sinding, en studie av Gustav Vigeland, en monografi om Kaare Espolin Johnson, og "Norsk skulptur gjennom hundre år".

Durban døde 18. mars 1993 i Oslo, 80 år gammel, og etterlot seg en karriere som hadde formet det visuelle landskapet i det norske offentlige rom på måter som overlevde de fleste av hans samtidige.

På auksjon dukker Durbans verk nesten utelukkende opp hos norske auksjonshus, der Grev Wedels Plass Auksjoner står for 59 av 65 registrerte objekter. De høyeste resultatene reflekterer samlernes tillit til hans figurative bronsearbeider: "Pike med due" oppnådde 105 000 NOK, "Standing boy" nådde 100 000 NOK, og "Tulle med and" ble solgt for 90 000 NOK. Disse prisene bekrefter vedvarende etterspørsel etter de intime barnefigurene som forblir hans mest anerkjente verk i annenhåndsmarkedet.