Anton Kothgasser

Kothgasser ble innskrevet ved Wiener Kunstakademie i 1781 og studerte figurtegning under den tyske maleren Heinrich Füger. Fra 1784 var han ansatt ved Wiener Porzellanmanufaktur, hvor han ble den mest betydningsfulle dekorasjonsmaleren i staben – oppført som maler nr. 96 – og arbeidet der til 1840. I løpet av disse femtiseks årene malte han porselenskopper, lokkede kar og dekorative gjenstander med veduta-scener, blomsterarrangementer, allegoriske figurer og portrettminiatyrer som var husets vokabular for eksklusiv wiensk dekorativ produksjon.

I 1811 ankom den unge Gottlob Samuel Mohn Wien og introduserte Kothgasser for transparent emaljemaleri på glass. Mohn hadde utviklet teknikken, som brukte gjennomskinnelige emaljefarger som kunne brennes ved relativt lave temperaturer uten å skade det tyntveggede glasset under. Kothgasser tok til seg metoden med bemerkelsesverdig hastighet og overgikk snart læreren sin i teknisk raffinement, og åpnet sitt eget glassmalerverksted rundt 1813.

Gjenstanden han gjorde til sin egen var Ranftbecher – et konisk beger med en distinkt riflet bunnring, tynne vegger og en form som egnet seg godt for detaljert malt dekorasjon. Kothgasser malte disse begrene med motiver som spente fra blomsterkurver og roser til utsikter over wienske monumenter som Stephansdom og Josephsplatz, portretter av generaler og adelsmenn, scener fra spillekort og allegoriske motiver. Timingen var gunstig: Wienerkongressen (1814-1815) brakte tusenvis av utenlandske besøkende til byen, og fint malte glassbegre ble blant de mest ettertraktede suvenirene fra anledningen. Hans arbeider sirkulerte over hele Europa som gaver og minner blant adelen og borgerskapet.

Motivene som er registrert i hans kjente verk følger konsistente kategorier. Hellig arkitektur – Stephansdom, Karlsbad, Praha – forekommer hyppig. Blomsterkomposisjoner med sentimentale inskripsjoner som "Ehret die Frauen" (Ær kvinnene) og personlige navneakrostikon ble produsert for gaveutdeling. Portretter av militære ledere og politiske skikkelser dokumenterte hendelsene i den napoleonske og post-napoleonske tiden. Gjennom alt dette var den tekniske prestasjonen den samme: den lysende, juvellignende kvaliteten av transparent emalje, som lot lyset passere gjennom fargen og reflektere av glasset under på en måte ugjennomsiktige emaljer ikke kan matche.

Kothgasser mottok priser for sitt arbeid fra 1811 og utover, og i 1816 fikk han offisiell tillatelse til å drive glassmaleri hjemme ved siden av fabrikkpliktene sine. Han fortsatte å arbeide til sin død i Wien den 2. juni 1851, i en alder av åttito år.

På auksjon håndteres Kothgassers Ranftbecher nesten utelukkende av det wienerske huset im Kinsky, som står for alle 16 lottene i Auctionist-databasen. Prisene har variert fra 7 500 til 12 000 EUR for individuelle beger, med et "Blumenkorb" (blomsterkurv)-eksemplar som oppnådde det høyeste registrerte resultatet på 12 000 EUR. Verk tilskrevet verkstedet hans snarere enn hans egen hånd kommanderer vanligvis lavere priser, og tilstanden til den malte overflaten er den primære avgjørende faktoren for verdi.