KunstnerNorwegianf.1909–d.1987
Anna-Eva Bergman
0 aktive objekter
Anna-Eva Bergman ble født 29. mai 1909 i Stockholm, av svensk far og norsk mor. Etter foreldrenes skilsmisse vokste hun opp i Norge, og som syttenåring begynte hun ved Den nasjonale kunst- og håndverksskole i Oslo før hun ble tatt opp ved Statens kunstakademi. I 1928 reiste hun med moren til Wien for å studere ved Kunstgewerbeschule, og det var i Paris kort tid etter at hun møtte den tyske maleren Hans Hartung. De to giftet seg i 1929 og bodde vekselvis i Paris, Tyskland og på Menorca. Ekteskapet tok slutt i 1939, og Bergman returnerte til Norge, hvor hun giftet seg på nytt og tilbrakte 1940-tallet i stor grad utenfor kunstverdenen.
Det avgjørende skiftet kom rundt 1948 da Bergman, oppmuntret av surrealistmaleren Bjarne Rise, vendte tilbake til maleriet og begynte å bevege seg bort fra det figurative. Tidlig på 1950-tallet hadde hun utviklet et personlig visuelt språk basert på elementære former – fjell, steiner, stjerner, måner, steler, skip – hentet fra skandinavisk natur og norrøn mytologi. Hun var nøye med å beskrive sin praksis ikke som «abstrakt kunst», men som «kunst av abstraksjon»: formene var alltid forankret i noe konkret, destillert til sitt enkleste uttrykk.
Fra midten av 1950-tallet begynte Bergman å inkorporere metallfolie i maleriene sine – gull, sølv, aluminium, tinn, kobber, bly, vismut – bygget opp i gjennomskinnelige lag og deretter skrapet tilbake for å avdekke fargene under. Resultatet var en overflate som syntes å holde og avgi lys samtidig, noe som ga lerretene en uvanlig ro og tyngde. Verk som «N°1-1957 Mountain» og «No 6-1957 Mountain» fra denne perioden viser allerede det modne vokabularet: brede horisontale soner, et enkelt elementært motiv, og glansen av metallfolie som fanger lyset fra forskjellige vinkler.
I 1973 bygde Bergman og Hartung – som hadde giftet seg på nytt i 1952 – en villa og atelierer i Antibes, som ble Fondation Hartung Bergman etter deres død. Stiftelsen, en av verdens større kunstnerstiftelser, vedlikeholder stedet og deres arkiv. Bergman mottok bredere institusjonell anerkjennelse i sitt siste tiår, med separatutstillinger på Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris (1977) og store arenaer i Tyskland, Finland og Østerrike. Etter hennes død i 1987 har omfanget av hennes arbeid bare blitt tydeligere: Museo Reina Sofia i Madrid arrangerte en stor retrospektiv utstilling i 2021, og Musée d'Art Moderne de Paris presenterte en oversikt over mer enn 200 verk i 2022-2023, inkludert rundt hundre verk donert til museet av Hartung-Bergman Foundation. Hennes arbeid er representert ved Centre Pompidou, Musée d'Art Moderne de Paris, Nasjonalmuseet i Oslo, Musée Picasso i Antibes, og institusjoner på Island, i Israel, Italia og Tyskland.
På auksjonsmarkedet dukker Bergmans verk primært opp hos norske og franske auksjonshus. Alle 55 objekter registrert på Auctionist kommer fra Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, med malerier som dominerer sammen med grafikk og verk på papir. Toppresultater inkluderer «N°1-1957 Mountain» til 880 000 NOK og «Un univers 1960» til 660 000 NOK. Internasjonalt står hennes auksjonsrekord på omtrent 353 769 USD for «N°8-1955 4 formes», solgt hos Artcurial i Paris i 2023 – et resultat som reflekterer den fornyede oppmerksomheten den parisiske retrospektiven brakte til markedet hennes. Priser for verk på papir og grafikk forblir betydelig mer tilgjengelige, noe som gjør henne til en av de mer tilgjengelige europeiske etterkrigsmalerne med en reell institusjonell status.