Alf Rolfsen

Hans kunstneriske utdannelse begynte i København, hvor han studerte under den danske maleren Peter Rostrup Bøyesen fra 1913 til 1916 og debuterte offentlig samme år. Etter første verdenskrig reiste han til Paris og studerte der fra 1919 til 1920. Møtet med André Derain viste seg å være avgjørende: Derains postimpresjonistiske bruk av struktur, forenklet form og dristig farge ville sette et varig preg på Rolfsens komposisjonelle tenkning. Han returnerte til Oslo og holdt sin første separatutstilling i byen i 1920.

Gjennom 1920- og tidlig 1930-tall bygget Rolfsen et rykte som en maler som var oppmerksom både på menneskefiguren og den arkitektoniske konteksten. I 1932 vant han konkurransen om utsmykningen av Vestre krematorium på Vestre gravlund i Oslo, og fullførte arbeidet mellom 1932 og 1937. Freskene skildrer menneskehetens reise fra fødsel til død, og kulminerer i en stor bakvegg der frigjøring er avbildet gjennom bildet av et livets tre. Oppdraget etablerte ham som den fremste veggmaleren som arbeidet i Norge.

I 1938 bestilte Oslo kommune Rolfsen til å dekorere tre vegger i Rådhushallen i Oslo rådhus, en bygning som skulle åpne i 1950 og som har vært vertskap for den årlige utdelingen av Nobels fredspris siden 1990. Den nordlige veggen bærer 'Arbeidets Norge fra de drivende garn til skogene i øst', en panoramisk feiring av det norske arbeidslivet. Den vestlige veggen skildrer 'St. Hallvard', Oslos skytshelgen. Den østlige veggen, omtrent tretti meter lang, bærer 'Okkupasjonshistorien', som dokumenterer den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig på urokkelig billedlig vis. Disse tre veggmaleriene utgjør den mest betydningsfulle syklusen av norsk offentlig kunst i det tjuende århundre.

Senere i karrieren utførte Rolfsen utsmykningen av Haugesund rådhus mellom 1952 og 1954, og la til et nytt stort kommunalt oppdrag til en samling verk som allerede var uovertruffen i Norge for sin skala. Han arbeidet også som portrettmaler og staff maler, med verk som kom inn i samlingen til Nasjonalmuseet.

Hans utmerkelser reflekterer den aktelsen han ble holdt i både i Norge og internasjonalt. Han ble dekorert som ridder av den svenske Nordstjerneordenen i 1937. I 1951 mottok han Prins Eugen-medaljen fra Sverige. I 1955 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Han døde i Oslo 10. november 1979, 84 år gammel.